lapper

Eksempel på bruk av både 'lapper' og 'finner' om den samiske befolkningen, her fra en tidlig utgivelse i 1800. I denne utgaven er forfatter av dokumentet feilaktig oppgitt som Peter Dass. Riktig forfatter er Hans Friis.

Lapper er en foreldet betegnelse på samer, som ble brukt av ikke-samer.

Ordet «lapp» og beslektede ord finnes på alle språk som brukes av samenes nabofolk. På russisk har man ordet lopar' (flertall lopari), på finsk lappalaiset og på svensk lappar. Latiniserte former som lapponicus er brukt i vitenskapelig språk. Ordet har også gått inn i verdensspråkene som navn på folkegruppa, for eksempel engelsk Lapps og fransk lapons.

I dag oppfattes dette ordet som nedsettende.

Opprinnelse og betydning

Den tidligste kjente bruken av ordet «lapp» er fra russiske krøniker skrevet rundt år 1000. Vi finner det da i formen lop'. En teori går ut på at ordet oppstod i området rundt dagens Novgorod og St. Petersburg, der norrønt-talende, slavisk-talende og finsk-ugrisk-talende grupper møttes i flerkulturelle bysamfunn. Aldeigjuborg (Staraja Ladoga) har blitt fremhevet som en mulig kandidat til å være ordets opprinnelsessted.

Betydningen av lop' og senere varianter av ordet er ikke klarlagt, men det er en teori at ordet opprinnelig viste til en form for kile man brukte som regneredskap i forbindelse med kjøp og salg, og at først senere begynte man å bruke ordet for å vise til de folkeslagene man handla med.

Spredning av lapp-navnet vestover

I vest hadde det allerede lenge vært vanlig å kalle samene for finner eller skridfinner. Samenes eget navn på seg selv var tydeligvis lite brukt blant den nordgermanske befolkninga i vest, skjønt ordet semsveiner («sem-karer») blir brukt om noen samiske menn i Vatnsdæla saga fra 1200-tallet, så samenes naboer må ha kjent til at de brukte ord som saemie (sørsamisk) om seg selv.

Utover middelalderen begynte ordet «lapp» å bli tatt i bruk også om samene på den skandinaviske halvøya. I vestlige tekster finner vi lapp-ordet for første gang i «Norge funnet» (Fundinn Nóregr), en mytologisk tekst om Norges opprinnelse som ble skrevet på 1200-tallet. Her fortelles det om lappir som bor på kysten et sted nord for Kvenland (som muligens er den nordøstlige kysten av Bottenvika) og «bak Finnmork». Det sistnevnte er et norrønt ord for land der det bor samer – det ser ut til at i denne perioden brukte norrøne forfattere ordet «lapp» om østligere samer, og ikke de samene som bodde dem selv nærmest.

På 1200-tallet skrev den danske forfatteren Saxo Grammaticus om to ulike deler av Nord-Europa som han kaller Lappia i sin historiebok Gesta Danorum, men det er uklart nøyaktig hvor han mener at dette er. Fra 1300-tallet av blir ordet «lapp» brukt i svenske tekster om samene, og de svenske styresmaktene begynner å omtale samenes land som «Lappmark».

Det var først og fremst i områder under svensk og russisk innflytelse at «lapp»-betegnelsen ble det rådende navnet på samene. I områdene under dansk og norsk innflytelse fortsatte man å bruke ordet «finn», samtidig som man også brukte «lapp», og iblant slo man sammen ordene til «finnlapp».

«Lapp» erstattes av «same»

På grunn av storsamfunnets tiltakende rasisme mot samefolket på 1800-tallet fikk de herskende folkeslagenes navn på samene etterhvert en negativ klang. Samebevegelsen som oppstod i Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet var kritisk til de begrepene statene og den etniske majoriteten brukte om dem.

I 1918 og 1921 ble det vedtatt på de samiske landsmøtene at man ønsket styresmaktene skulle bruke ordet «samer». Dette ordet er basert på de ulike samiske språkenes egen betegnelse på samefolket (jamfør nordsamisk sámi, sørsamisk saemie, lulesamisk sáme, kildinsamisk sám'). Det ble ansett som mer høvelig at storsamfunnet brukte samenes eget navn på seg selv.

Vedtaket møtte motstand. På norsk side av grensen var en av de mest innflytelsesrike motstanderne forsker Just Qvigstad. Han var opptatt av bevaring av samisk kultur ut fra et paternalistisk ståsted, og arbeidet aktivt opp mot myndighetene for å hindre at betegnelsen «same» ble tatt i bruk.

Samebevegelsen vant imidlertid frem i Norge. I løpet av 1930-tallet tok Statistisk Sentralbyrå og Stortinget ordet i formell bruk. Ordet «same» erstattet gradvis «finn» og «lapp». Etter den russiske revolusjonen ble ordet saam (flertall saamy) innarbeidet som betegnelse på gruppa i Sovjetunionen, og erstattet etterhvert lopar' i all offentlig kommunikasjon.

På svensk og finsk side av grensene gjennom Sápmi tok det lengre tid å få statene til å anerkjenne folkets eget navn på seg selv. Sågar i nyere tid har det forekommet at representanter for den svenske staten bruker begrepet «lappar», tross motstand mot ordbruken fra samisk side.

Også internasjonalt er ordet Sámi (eventuelt Sami, sjeldnere Saami) etter hvert innarbeidet.

«Lapp» som skjellsord

I Norge falt ordet «lapp» ut av formell språkbruk, men det fortsatte å leve på folkemunne. Det samme gjelder ordet lopar' på russisk. På finsk og spesielt svensk er bruken av ordet mer utbredt. Man kan også fortsatt finne bruk av ordet lapp på engelsk for å beskrive folkegruppa, på grunn av manglende forståelse for hvordan ordet oppfattes av gruppa det angår.

Insistering på å bruke ordet «lapp» og beslektede ord i stedet for «same» blir i dag oppfattet negativt. Det er å anse som et skjellsord når det ikke brukes av folk som selv tilhører den etniske gruppen.

Annet

Det har blitt dannet flere stedsnavn ut av ordet «lapp», for å beskrive samisk tilstedeværelse. De mest kjente eksemplene er den svenske provinsen Lappland og den finske provinsen av samme navn. Kola-halvøya i Russland og Finnmark i Norge markedsføres også i blant som «Lapland» eller «Laplandija».

Det engelske ordet Lapland brukes iblant feilaktig for å beskrive hele Sápmi. På samme måte brukes også det engelske ordet Laplanders (bokstavelig oversatt «lapplendinger») feilaktig for å beskrive hele samefolket. Ordene Sámi og Sápmi er imidlertid tatt i internasjonal bruk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Andreassen, Ida (2017). Fra Lapp til Same. En kulturhistorisk begrepshistorisk analyse. Mastergrad, UiO.
  • Hansen, Lars Ivar og Bjørnar Olsen (2004). Samenes historie fram til 1750. Cappelen Akademisk Forlag
  • Kulonen, Ulla-Maija; Seurujärvi-Kari, Irja; & Risto Pulkkinen (2005). The Saami. A cultural encyclopaedia. Vammala: Vammalan Kirjapaino OY.
  • Zachariassen, Kjetil (2012). Samiske nasjonale strategar. Samepolitikk og nasjonsbygging 1900–1940. Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad. ČálliidLágadus

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg