Betegnelse på samer som har blitt brukt av ikke-samer. Ordet "lapp" og beslektede ord finnes på alle språk som brukes av samenes nabofolk. I dag oppfattes de som nedsettende.

"Lapper" som betegnelse på samer er av yngre dato enn det lignende ordet "finn". Man kjenner det først fra russiske krøniker fra rundt år 1000, da skrevet som lop'. Senere ble dette til det moderne russiske ordet lopar' (flertall lopari). Ordet ble så tatt i bruk på finsk (lappalaiset) og svensk (lappar), deretter på norsk (lapper).

En teori går ut på at ordet oppstod i området rundt dagens Novgorod og St. Petersburg, der norrønt-talende, slavisk-talende og finsk-ugrisk talende grupper møttes i flerkulturelle bysamfunn. Staraja Ladoga har blitt fremhevet som en mulig kandidat til å være ordets opprinnelsessted. Betydningen av lop' og senere varianter av ordet er ikke klarlagt.

Latiniserte former er brukt i vitenskapelig språk (lapponicus etcetera).  Ordet har også gått inn i verdensspråkene som navn på folkegruppen (engelsk Lappsfransk laponsog så videre). 

"Lapper" ble brukt som offentlig betegnelse på samefolket både på russisk, svensk og finsk. Det ble også brukt på norsk, i tillegg til det mer opprinnelige norske ordet "finner". På grunn av storsamfunnets tiltakende rasisme mot samefolket fikk de dominerende folkeslagenes navn på samene etterhvert negative konnotasjoner. Samebevegelsen som oppstod i Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet diskuterte majoritetens og statenes begrepsbruk om samer kritisk. 

I 1918 og 1921 ble det vedtatt på de samiske landsmøtene at man ønsket styresmaktene skulle bruke ordet "samer". Dette ordet er basert på de ulike samiske språkenes egenbetegnelse på samefolket (jamfør nordsamisk sámi, sørsamisk saemie, lulesamisk sáme, kildinsamisk sám'). Det ble ansett som mer høvelig at storsamfunnet brukte samenes eget navn på seg selv. 

Vedtaket møtte motstand. På norsk side av grensen var en av de mest innflytelsesrike motstanderne forsker Just Qvigstad, som ellers var opptatt av bevaring av samisk kultur ut fra et paternalistisk ståsted, men som altså arbeidet aktivt opp mot myndighetene for å hindre at betegnelsen "same" ble tatt i bruk. Samebevegelsen vant imidlertid frem i Norge. I løpet av 1930-tallet tok Statistisk Sentralbyrå og Stortinget ordet i formell bruk. Ordet "same" erstattet gradvis "finn" og "lapp". Etter den russiske revolusjonen ble ordet saam (flertall saamy) innarbeidet som betegnelse på gruppa i Sovjetunionen, og erstattet etterhvert lopar' i all offentlig kommunikasjon. På svensk og finsk side av grensene gjennom Sápmi tok det lengre tid å få statene til å anerkjenne folkets eget navn på seg selv. Sågar i nyere tid har det forekommet at representanter for den svenske staten bruker begrepet "lappar", tross motstand mot ordbruken fra samisk side.

Også internasjonalt er ordet Sámi (evt. Sami, sjeldnere Saami) etter hvert innarbeidet. 

I Norge falt ordet "lapp" ut av formell språkbruk, men det fortsatte å leve på folkemunne. Det samme gjelder ordet 'lopar' på russisk. På finsk og spesielt svensk er bruken av ordet mer utbredt. Man kan også fortsatt finne bruk av ordet Lapp på engelsk for å beskrive folkegruppa, på grunn av manglende forståelse for hvordan ordet oppfattes av gruppa det angår.

Insistering på å bruke ordet "lapp" og beslektede ord istedet for "same" blir i dag oppfattet negativt. Det er å anse som et skjellsord når det ikke brukes av folk som selv tilhører den etniske gruppen.

Det har blitt dannet flere stedsnavn ut av ordet "lapp", for å beskrive samisk tilstedeværelse. De mest kjente eksempelene er den svenske provinsen Lappland og den finske provinsen av samme navn. Kola-halvøya i Russland og Finnmark i Norge markedsføres også i blant som "Lapland" eller "Laplandija". 

Det engelske ordet Lapland brukes iblant feilaktig for å beskrive hele Sápmi. På samme måte brukes også det engelske ordet Laplanders (bokstavelig oversatt "lapplendinger") feilaktig for å beskrive hele samefolket. Ordene Sámi og Sápmi er imidlertid tatt i internasjonal bruk.

  • Hansen, Lars Ivar og Bjørnar Olsen (2004) Samenes historie fram til 1750. Cappelen Akademisk Forlag
  • Zachariassen, Kjetil (2012) Samiske nasjonale strategar. Samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940. Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad. ČálliidLágadus
  • Andreassen, Ida (2017) Fra Lapp til Same. En kulturhistorisk begrepshistorisk analyse. Mastergrad, UiO.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.