Skoltesamer
Skoltesamiske barn i Neiden spiller det tradisjonelle samiske brettspillet percc', også kalt sáhkku. St. Georgs kapell i bakgrunnen.
Av .
Skoltesamer

Skoltesamer. Menigheten samlet rundt metropolitten, biskopen av Helsinki, under en messe i Neiden, Finnmark, 1978.

Av /NTB Scanpix ※.

Skoltesamenes kapell i Boris Gleb, Russland, som ble ramponert under krigshandlingene i 1944; siden restaurert og gjeninnviet 1959.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Skoltesamer er ei samisk gruppe, tilhørende den østsamiske delen av samefolket. Dette er den eneste av de østsamiske gruppene som har deler av sitt tradisjonelle område innenfor Norges statsgrenser. Derfor kalles de i Norge ofte også bare «østsamer» selv om dette egentlig er et videre begrep som også inkluderer kildinsamer, tersamer og akkalasamer. På skoltesamisk omtaler man seg selv som sä’mmlaž («samer») eller mer spesifikt nuõrttsä’mmlaž («østsamer»).

Tradisjonelt har skoltesamene tilhold i et område som nå er delt mellom statene Norge, Russland og Finland. Det skoltesamiske området utgjøres litt omtrentlig av Sør-Varanger, der Neiden har fungert som et kultursentrum i moderne tid, den delen av Kolahalvøya som ligger vest av Kolafjorden, og østbredden av Enare sjø i Finland.

Skoltesamisk kultur er i dag mest vital i Finland. På norsk side av grensene gjennom Sápmi er det en del skoltesamisk kulturell aktivitet i Njauddâm (Neiden), der det blant annet finnes en freda sommerboplass («Skoltebyen»), museet Ä’vv, og det blir avholdt en årlig ortodoks gudstjeneste ved St. Georg-kapellet.

Historie

I det østsamiske området holdt det gamle siida-systemet (den gamle samiske samfunnsorganiseringa) seg lengre enn mange andre steder. Dette var blant anna fordi det russiske imperiet delvis brukte siida-systemet som basis for sin administrasjon, i den delen av Sápmi som imperiet hadde lagt beslag på. Samtidig gjennomførte imperiet kolonisering av deler av det østsamiske området, noe som skapte press på østsamenes tradisjonelle liv både på kysten og på innlandet.

Delt mellom tre stater

I 1826 ble den siste statsgrensa gjennom Sápmi trukket, tvers gjennom skoltesamenes område. Skoltesamenes folk og land ble dermed delt mellom Russland, Norge (under Sverige) og Finland (under Russland). Dette skapte store vanskeligheter for områdets urfolk. Mange av dem hadde tradisjon for å benytte naturressurser som nå hadde havnet på hver sin side av ei statsgrense. I samme periode kom skoltesamene under press fra økt tilflytning av andre folkegrupper. Dette gjaldt spesielt kvensk/finsk innvandring, men den nordsamiske befolkninga i området økte også. Etter hvert ble det også økt tilflytning av nordmenn til Sør-Varanger.

På tidlig 1900-tall ble skoltesamiske graver utsatt for plyndring med raseforskning til hensikt. Samer hadde helt siden 1800-tallet blitt utsatt for denne typen gravrøveri som hadde til hensikt å bevise at de tilhørte en lavere «rase». Samer ble også, under varierende grad av frivillighet, utsatt for fysiske målinger med samme mål. Først i 2011 ble de røvede levningene fra 94 skoltesamer returnert til Neiden og gravlagt med representanter for Sametinget, regjeringa, og den ortodokse kirka til stede.

Etter revolusjonen i Russland i 1917 ble Finland en selvstendig stat – skoltesamene var nå delt mellom tre riker. I den nye staten ble skoltesamene først utsatt for relativt dårlig behandling, og blant anna utsatt for press til å selge sine rettigheter på norsk side av grensa. I løpet av mellomkrigstida snudde dette til en mer paternalistisk holdning, og skoltesamene i Finland begynt å arbeide for å få en form for autonomi innenfor rikets grenser.

På sovjetisk side av grensa hadde det nye regimet først en innledende periode med urfolkspolitikk som hadde til hensikt å bistå rikets urfolk materielt og sosialt, og å skape bedre utdanningstilbud for disse folketallene. Under stalinismen ble derimot denne politikken avløst av tvangskollektivisering, industrialisering og militarisering, og heksejakt på mulige vestlige agenter – ikke minst blant Sovjetunionens minoriteter. Samene på russisk side ble utsatt for en utrenskingsprosess under den store terroren i 1930-årene, der flere samer ble henretta eller fengsla på falskt grunnlag. Dette gjaldt ikke bare skoltesamene i grenseområdet mot vesten, men også andre østsamer, og dessuten nordsamegruppa kalt filmanere som bodde på sovjetisk side av grensa. Sistnevnte gruppe forsvant helt i løpet av Stalin-tida.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig invaderte aksemaktene Sovjetunionen via Kola-halvøya, og en av krigens hardeste frontlinjer (se østfronten) ble etablert midt i det skoltesamiske området, i Zapadnaja Litsa.

Som følge av krigen mista Finland, som hadde vært alliert med Tyskland, det skoltesamiske området Peäccam (finsk Petsamo; russisk Petsjenga) til Russland. Den skoltesamiske befolkninga som var hjemmehørende her, var på det tidspunktet i stor grad allerede evakuert til andre deler av Finland.

Politisk representasjon

I 1949 fikk flyktningene bosette seg på Enaresjøens østbredde, der bygda Sevettijärvi (Če’vetjäu’rr) ble et skoltesamisk kultursentrum. Den finske staten lagde også en egen Skoltelov (1955) for å regulere forholdene rundt denne særskilte minoritetsbefolkninga. Skoltesamene i dette området opprettholdt gamle politiske strukturer som for eksempel rådet sijdsååbbar og et valgt overhode. Dette ble senere tatt opp i finsk lovgiving rundt skoltesamene.

På norsk og sovjetisk/russisk side av grensene har skoltesamene ikke fått anerkjent liknende ordninger. I Norge er skoltesamene per definisjon representert av Sametinget, liksom alle andre samer innafor rikets grenser, men gruppa er svært liten sammenlikna med andre samegrupper i landet og det har så langt ikke blitt valgt inn en skoltesame på Sametinget.

Revitaliseringsarbeid

I 1998 valgte Sametinget som sitt tusenårssted et «østsamisk museumsanlegg/kultursenter». Dermed begynte arbeidet med å lage et slikt sted, som endelig ble åpna i 2017: det skoltesamiske museet Ä’vv Saa’mi mu’zej i Neiden. Museet inngår i stiftelsen Teän da va’rjjel mu’zeisiida (Tana og Varanger museumssiida) som forener ulike samiske museer innafor et større distrikt.

Sametinget fikk i 2021 utført en egen utredning om skoltesamisk språk i Norge, og har deretter prioritert opp arbeidet for å støtte språket.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Siv Rasmussen

Bildet tatt av Ellisif Wessel viser ikke skoltesamer, men nordsamiske reindriftssamer.

svarte Mikkel Berg-Nordlie

Hei. De som har lagt inn bildet i artikkelen har forholdt seg til en feil billedtekst som har blitt lagt til bildet på noe tidspunkt. Tittelen på bildet hos Preus Museum er "norske fjellsamer ved sin leier vestenfor Langfj" og sier altså ingenting om at personene på bildet har skoltesamisk tilknytning (https://www.preusmuseum.no/foto/Media/Images/NMFF.002137). Takk for at du gjorde oss oppmerksom på dette. Bildet fjernes.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg