Perus samtidshistorie

Ved overgangen til 2000-tallet hadde president Alberto Fujimori i hovedsak klart å nedkjempe geriljaen «Lysende sti», men hans autoritære regime hadde blitt stadig mer upopulært. Fujimori-regimet endte i 2000 da presidenten ble avsatt og flyktet til Japan. Etter et kort overgangsregime, ble Alejandro Toledo valgt inn som president i 2001. Peru gikk inn i en ny periode preget både av politisk liberalisering og økonomisk oppgang.

Siden 2000 har Peru opplevd økonomisk vekst grunnet høye priser på mineraler i verdensmarkedet og omfattende investeringer i produksjon og infrastruktur. I perioden 2005–2015 vokste økonomien i gjennomsnitt seks prosent årlig. Til tross for høyere inntekter og fremgang i fattigdomsreduksjon siden slutten av 2000-tallet, er fattigdom fortsatt en realitet for millioner av peruanere. Arven etter mange år med borgerkrig og Fujimoris vanstyre preger fortsatt det politiske landskapet i landet.

Sosialdemokraten Alan García gjorde et oppsiktsvekkende comeback i 2006, 16 år etter at han hadde forlatt presidentembetet under hyperinflasjon og kaos. Han ble etterfulgt av venstrepopulisten Ollanta Humala i 2011 og høyrepolitikeren Pedro Kuczinski i 2016. Kuczinski avbrøt sitt mandat i 2018 midt i en politisk krise knyttet til maktmisbruk, korrupsjon og det brasilianske selskapet Odebrecht.

Overgang til demokrati

Ved Fujimoris flukt til Japan, ble han formelt avsatt av kongressen og en overgangsregjering ble etablert under ledelse av kongresspresident Valentín Paniagua Corazao. Overgangsregjeringen varte bare i åtte måneder, men har likevel preget Perus nyere historie. Paniagua innkalte til nye president- og kongressvalg i 2001 og sikret et demokratisk regjeringsskifte. En sannhetskommisjon ble opprettet, Perus relasjoner med Det inter-amerikanske menneskerettighetssystemet ble gjenopprettet og rettsprosesser mot lederne av Lysende sti-geriljaen ble tatt opp igjen i sivile domstoler.

Den sentrumsorienterte Alejandro Toledo vant presidentvalget som ble holdt i juni 2001. Toledos duellant i andre valgomgang var tidligere president Alan García, som hadde vendt tilbake fra sitt eksil etter at høyesterett hadde trukket tilbake gamle anklager mot ham. Men bare et par år etter valgseieren falt oppslutningen om Toledo dramatisk. Massedemonstrasjoner og streiker i 2003 førte til regjeringskrise og unntakstilstand. To år senere fulgte nye uroligheter, knyttet til en politisk strid om liberalisering av den økonomisk viktige kokadyrkingen. Kort etter berget Toledo sitt politiske liv med knapp margin etter at en granskningskommisjon fant ham skyldig i valgfusk i 2001.

Sannhets- og forsoningskommisjonen

President Toledo ratifiserte opprettelsen av en sannhetskommisjon og utvidet navnet med ‘forsoning’ (Comisión de la Verdad y la Reconciliación – CVR). CVRs mandat var å oppklare sannheten om overgrep begått under den væpnede konflikten i Peru, samt under hele Fujimori-regimet, altså perioden fra 1980 til 2000. Kommisjonen besto av 12 personer fra sivilsamfunn og kirkesamfunn, samt én representant fra det militære.

Kommisjonen leverte sin rapport i august 2003 og konkluderte med at antall drepte og forsvunnede i den væpnede konflikten var 69 000 mennesker, langt over det tidligere anslaget på 25 000 ofre. Cirka 75 prosent av ofrene var sivile fra landsbygda i høylandet, særlig bondebefolkning med urfolksbakgrunn. I følge CVR skyldtes dette en historisk marginalisering og diskriminering av bondebefolkning i Peru. CVR konkluderte også at Lysende sti-geriljaen var ansvarlig for 54 prosent av drapene rapportert til kommisjonen. Det peruanske militæret ble funnet ansvarlig for systematiske menneskerettighetsbrudd i kampen mot terror, spesielt på 1980-tallet men også under Fujimori-regimet.

Sannhetskommisjonens rapport initierte en vedvarende debatt i Peru omkring fortidens overgrep og muligheter for forsoning. I 2005 opprettet president Toledo et oppreisningsprogram for ofrene av den væpnede konflikten, i tråd med sannhetskommisjonens anbefalinger.

Garcías comeback og konflikt om naturressurser

President Toledos parti, Perú Posible, valgte ikke å stille ved presidentvalget i 2006, og det var dermed duket for et oppsiktsvekkende comeback for sosialdemokraten Alan García, som også hadde vært president fra 1985 til 1990. García, som stod for en stram økonomisk politikk, et nært samarbeid med Brasil og frihandelsavtale med USA, seiret i andre valgomgang over den nasjonalistiske venstrepopulisten Ollanta Humala, som ville ha et tettere samarbeid med venstreorienterte regimer i naboland, blant annet Venezuelas president Hugo Chávez. Ved det parallelle valget til ny nasjonalforsamling oppnådde Humalas parti – Perus Nasjonale Parti – rent flertall. García og partiet APRA (Alianza Popular Revolucionaria Americana) fikk dermed begrenset sitt politiske handlingsrom.

Garcías andre regjering var preget av økonomisk oppsving i statlige inntekter og investering grunnet høye råvarepriser i det globale markedet, og mellom 2006 og 2011 ble andelen fattige redusert fra 49 til 28 prosent av befolkningen. Samtidig oppstod en rekke konflikter rundt sosiale og miljømessige forhold knyttet til gruvedrift og olje- og gassvirksomhet, der lokalbefolkningsinteresser stod mot nasjonale økonomiske hensyn. García skapte kontrovers i 2007 da han uttrykte sin oppgitthet over det han mente var særinteresser fra urfolk og uproduktive jordeiere som hindret utnyttelse av Perus rike naturressurser. For å få bukt med dette fremmet regjeringen i 2008 derfor en rekke reguleringsendringer og lovforslag i forbindelse med implementeringen av en handelsavtale med USA. Motstand fra urfolksgrupper i Bagua-området endte med voldelige konfrontasjoner i juni 2009 der 33 mennesker mistet livet (23 politimenn og ti sivile). Hendelsen, kjent som «El Baguazo», forårsaket en politisk krise og lovendringer måtte trekkes tilbake.

Rettssakene mot Fujimori

Frem til november 2005 hadde peruanske myndigheter forgjeves forsøkt å få Japan til å utlevere tidligere president Fujimori slik at han skulle kunne svare for et titalls anklager om korrupsjon og menneskerettighetsbrudd under tiden som president. Da han dukket overraskende opp i Chiles hovedstad Santiago oppsto det spekulasjoner om et politisk comeback. Chilenske myndigheter arresterte imidlertid Fujimori umiddelbart etter anmodning fra Peru, og utleverte ham til hjemlandet der han kunne rettsforfølges for syv menneskerettighets- og korrupsjonssaker.

I april 2009 ble Fujimori funnet skyldig for grove menneskerettighetsbrudd i to saker og dømt til 25 år i fengsel. Dommen var historisk da det var første gang i verdenshistorien at en tidligere statsleder ble stilt for retten for menneskerettighetsbrudd i eget land. Rettssakene mot Fujimori for korrupsjonsanklager fulgte senere.

Humalas sosiale reformer

Ollanta Humala Tasso, fra valgalliansen «Gana Perú», ble valgt inn som president i 2011 ved andre valgomgang med 51,4 prosent av gyldige stemmer mot Keiko Fujimori, Alberto Fujimoris datter og leder av partiet Fuerza 2011, med 48,5 prosent. Valgkampen i 2011 var preget av polarisering og usikkerhet. Humalas venstreorientering ble ansett av motstanderne som en trussel til den gjeldende økonomiske modellen, men Keiko Fujimoris motstanderne pekte på Fujimorista-partiets autoritære trekk og korrupsjonsanklager.

Humalas politiske plan, kalt «den store transformasjonen», ble moderert under valgkampen og hans politisk linje fikk en mer sentrum-venstre-retning. Humala tok også avstand fra og takket nei til støtte fra Venezuelas Hugo Chávez, men fikk støtteerklæringer fra en rekke intellektuelle, blant annet forfatter og nobelprisvinner Mario Vargas Llosa. Rett etter valget inngikk Humala en rekke samtaler med peruanske næringslivsledere og politikere fra flere fronter for å erklære sin respekt for demokratiske spilleregler og rettsstaten.

Humalas regjering etablerte en rekke sosiale programmer blant annet for ungdom og eldre. Loven om konsultasjonsrett for urfolk ble vedtatt i 2011 for å forebygge økende sosiale- og miljømessige konflikter. Andelen av befolkningen som levde i fattigdom ble redusert fra 28 til 22 prosent, og reformer og investeringer i utdanningssektoren ble en stor satsing.

Samtidig var Humalas regjeringstid preget av sosiale og politiske konflikter. Conga-konflikten mellom lokalbefolkningen og gruveselskapet Yanacocha i slutten av 2011 forårsaket Humalas første regjeringskrise. Både regjeringsmedlemmer og etter hvert også førstedamen Nadine Heredia ble involvert i politiske skandaler. Underveis mistet Humalas valgallianse 19 av de opprinnelige 47 kongressmedlemmene til fordel for andre politiske grupperinger. Humalas eget parti valgte til slutt ikke å stille med kandidat til presidentvalget i 2016.

Kuczynskis polarisering og benådning av Fujimori

Ved presidentvalg i 2016 var det to høyreorienterte kandidater som gikk videre til andre valgomgang: Pedro Pablo Kuczynski fra valgalliansen «Peruanos por el Kambio» (PPK) og Keiko Fujimori for «Fuerza Popular» (FP). Etter gjeldende stemmefordelingssystem fikk FP med 36 prosent av gyldige stemmer tildelt 73 av 130 plasser i kongressen, et klart politisk flertall. Kuczynski vant likevel presidentvalget, og ble landets president i juli 2017.

Det oppstod fra første stund et spenningsforhold mellom mindretallsregjeringen og en kongress der det politiske flertallet viste liten vilje til samarbeid. Kongressen motarbeidet flere lovforslag og initiativer fremmet av regjeringen. Situasjonen tilspisset seg mot slutten av 2017, da Fuerza Popular fremmet et avsettelsesforslag (vacancia presidencial) mot Kuczynskis regjering på bakgrunn av anklager tilknyttet korrupsjonsskandaler rundt det brasilianske gigantselskapet Odebrecht. Forsøket mislyktes med uventet støtte fra flere representanter fra Fuerza Popular, blant annet Kenji Fujimori som var bror av Keiko Fujimori og sønn av Alberto Fujimori. To dager senere, julaften 2017, annonserte Kuczynski benådning av den fengslede Alberto Fujimori på humanitært grunnlag. Fujimori ble satt fri og gjenforent med familien.

Benådningen av Fujimori forsterket den eksisterende politiske polariseringen i Peru ytterligere. Mens Fujimoris støttespillere fremmet argumenter om den tidligere presidentens dårlige helsetilstand, høye alder og bidrag i kampen mot Lysende sti, minnet kritikerne om menneskerettighetsbruddene og korrupsjonen han hadde vært ansvarlig for. Fuerza Popular var delvis splittet i saken, og partiets ledelse utestengte de som bidro til Kuczynskis politiske overlevelse. Den politiske uroen som oppstod ledet frem til ett nytt avsettelsesforslag mot Kuczynskis regjering. Forslaget kom aldri opp til votering da presidenten selv gikk av kvelden før da det ble avslørt at han hadde tilbudt prosjektstøtte i bytte for støtte i kongressens avstemming om avsettelse. Visepresidenten Martín Vizcarra tok over presidentembetet 23.mars 2018.

Odebrecht-skandalen

Korrupsjonsavsløringene rundt den brasilianske entreprenørgiganten Odebrecht fikk i andre halvdel av 2010-tallet store ringvirkninger i Peru. Etterforskningen som startet i Brasil under kodenavnet Operação Lava Jato («Operasjon Bilvask») i 2014 avslørte et omfattende og systematisk nettverk av korrupsjon, bestikkelser og andre ulovlige utbetalinger til offentlige ansatte, myndigheter og politikere i en rekke latinamerikanske land, i bytte mot store offentlige kontrakter og lisenser. Utbetalingene ble også gjort til presidentkandidater for å sikre «velvilje» ved en eventuell regjeringsposisjon. Peru var Odebrechts største investeringsland utenfor Brasil, og selskapet har deltatt i utbygging av store infrastrukturprosjekter siden 2000-tallet.

Etterforskningen av Odebrecht-skandalen i Peru begynte i 2016 og tok av 2017, og har fått store konsekvenser; Samtlige peruanske presidenter siden 2000, samt partileder Keiko Fujimori og en rekke andre fremtredende politikere og næringslivsledere, er rammet av anklager om korrupsjon. Tidligere president Toledo er formelt siktet for bestikkelser, og Perus myndigheter har begjært ham pågrepet og utlevert fra USA. Tidligere president Humala og hans kone Nadine Heredia ble satt i varetekt fra juli 2017 til april 2019 anklaget for å ha mottatt ulovlig utbetalinger fra Odebrecht til valgkampen i 2011, men ble satt fri etter at domstolen fant fengslingen grunnlovsstridig. Keiko Fujimori ble satt i varetekt av samme årsak i oktober 2018. 19. april 2019 ble tidligere president Kuczynski varetektsfengslet for opptil tre år, men tiltaket ble omgjort få dager senere til husarrest. Den til nå aller mest dramatiske konsekvensen av Odebrecht-skandalen fant sted to dager tidligere: Da politiet oppsøkte Alan García 17. april 2019 for å ta ham inn til varetekt, tok den tidligere presidenten sitt eget liv med et pistolskudd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg