Skien

Kommunevåpen

Plassering

Areal (km²): 779

Innbyggertall: 51668 (2010)

Administrasjonssenter: Skien

Skien (bykart) (bilde)

Skien (kart over Grenlandsområdet) (bilde)

Skien, kommune i Telemark fylke, nord for Porsgrunn, Bamble og Drangedal, grenser til Nome og Sauherad i vest, til Kongsberg (Buskerud) i nord og til Siljan. Opprettet 1964 av bykommunen Skien og de tidligere kommunene Gjerpen og Solum samt en mindre del av Holla. Bysenteret ligger ved Skienselva sørøst i kommunen.

Natur

Berggrunnen i kommunen preges av grunnfjell i vest, vest for Skienselva/Bøelva. Her dominerer granitter. De østre delene av kommunen hører til Oslofeltet med vesentlig dypbergartger (syenitter) i nord og lavaer i sør (rombeporfyr, basalt). I overgangen mellom de to områdene opptrer kambrosilurisk kalkstein og leirskifer. Gjerpendalen, med Leirkupelva, strekker seg fra Børsesjø (fredet som naturreservat pga. fugleliv og vegetasjon) og sørover parallelt med Skienselva. De høyeste fjellene finnes i nordvest (Ørnenuten 815 moh.)

Bosetning

Bebyggelsen er samlet på begge sider av Skienselva. Hovedtyngden (88 %) av kommunens befolkning bor her i det som regnes som Porsgrunn/Skien tettsted (86 342 innb. 2008 hvorav 44 846 innb. i Skien kommune mens 31 542 var bosatte i Porsgrunn kommune og 9954 i Bamble. Selve Skien bysenter ligger der hvor Farelva fra Norsjø danner Hjellevatnet, og deler seg i en foss på hver side av Klosterøya og havnebassenget øverst i Skienselva. Det kuperte terrenget gjør sentrum i Skien trangt med en hovedakse nord–sør. Byen fikk sin nåværende sentrumsregulering etter den siste store bybrannen i 1886.

Etter kommunesammenslåingen 1964 har nye bydeler vokst opp, sentrum er blitt modernisert. Folketallet i Skien har økt siden 1950. Økningen var beskjeden i 1980-årene (1,2 %), men var i tiårsperioden 1996–2006 4,7 % mot 1,8 % i fylket som helhet.

Næringsliv

Skien er en gammel trelast- og industriby ved utløpet av Telemarksvassdraget. De første industribedrifter fra 1850-årene var knyttet til vannkraft og treforedling. I dag er Skien Telemarks viktigste handels- og administrasjonsby, mens industriens betydning har gått noe tilbake de siste årene. Etter nedleggelsen av AS Union (papirindustri) 2006 er viktigste industribransjer verkstedindustri; særlig elektroteknisk industri (bl.a. ABB), grafisk industri (bl.a. aviser, trykkerier, bokbinderier) og næringsmiddelindustri (bl.a. Norgesmøllene og Stabburet). Det er etablert nye næringsområder bl.a. på Kjørbekk og Rødemyr, samt nytt havneanlegg i Voldsfjorden.

Skien er Telemarks viktigste jordbrukskommune, både etter antall bruk og jordbruksareal. Vel halvparten av arealet nyttes til korn; kommunen er også fylkets viktigste når det gjelder poteter og grønnsaker, likeledes melkeproduksjon. Skien er etter Notodden fylkets største skogbrukskommune med en avvirkning på 76 300 m³ tømmer, hovedsakelig gran, 13 % av fylkets totale avvirkning (2004).

Henrik Ibsens gate mellom bryggene og kirken er byens hovedakse.

Skien rådhus (1894) og Torggata.

Samferdsel

Samferdselsmessig ligger Skien gunstig til. Skienselva har vært seilbar helt opp til byen, vassdraget videre oppover i Telemark ble kanalisert for båttrafikk fra 1850, og byen ble knyttet til jernbanenettet mot Vestfold–Drammen 1882 (Vestfoldbanen). 1920 åpnet Bratsbergbanen (Skien–Notodden), samme år ble strekningen Kongsberg–Hjuksebø ferdig, og med dette fikk Skien to jernbaneforbindelser til Oslo. Gjennom Skiens sentrale strøk går Rv. 36 (Eidanger–Seljord); bysenteret ligger 13 km fra E 18. Fra Skien sentrum går Rv. 32 over Siljan til Lågendalen; denne veien er en del av den korteste veiforbindelsen Skien–Oslo. Rv. 354 fører fra bysenteret til Porsgrunn og Bamble på vestsiden av elva. For øvrig er det utbygd et finmasket og godt veinett i området. Skien lufthavn Geiteryggen sørvest for bysenteret.

Offentlige institusjoner m.m

Foruten fylkesmannen og fylkeskommunens administrasjon finnes Sykehuset Telemark HF og en rekke videregående skoler i Skien. Fengsel på Rødmyr, travbane på Klosterskogen, Skienshallen (idretts- og svømmehall).

Avisene Telemarksavisa og Varden utkommer her.

Skien svarer til sognene og prestegjeldene Skien og Gulset, samt sognene Nenset og Gimsøy i Nenset prestegjeld, sognene Gjerpen og Borgestad i Gjerpen prestegjeld og sognene Solum, Melum, Skotfoss og Kilebygd i Solum prestegjeld, Skien prosti i Agder og Telemark bispedømme, tilhører Telemark politidistrikt og hører under Nedre Telemark tingrett.

Historikk og kultur

I Gjerpen finnes flere helleristningsfelt, bl.a. ved Vattenberg, Nordre Mæla og Bergheim. Andre felt finnes ved Fossum og Løberghaugen. Gravfeltet ved Grini har flere imponerende hauger fra jernalderen. Gravhauger fra folkevandringstiden på Bjørntvedt i Solum. Arkeologiske utgravninger vitner om at Skien har hatt sammenhengende fast bosetting fra før år 1000. I vikingtiden ble det tatt ut brynestein på Eidsborg ved Dalen; denne la grunnlaget for Skiens vekst. Skien nevnes første gang i Sverres saga ved slaget ved Fimreite 1184.

Kirkeruinen på Kapitelberget er et minne om den kjente Dagsætten på Bratsberg. Skien gamle prestegård er fra 1700-tallet. Fossum i Gjerpen, Løvenskioldenes slektsgård siden 1739, minner om slottet i Oslo med sin typiske empirefasade. I Løvenskiolds skoger nordvest for sentrum ligger en rekke gruveganger som minner om gruvedrift, de eldste fra 1540, og jernverksindustri ved Fossum Verk. Skotfoss sluser i Løveid kanal mellom Skien og Norsjø er bygd 1854–61. Solum kirke, 5 km sørvest for sentrum, er fra 1786. Mikaelskirken er en hule nord for Skotfoss, som har vært brukt til messer i katolsk tid. Gjerpen kirke har en middelaldersk kjerne, trolig bygd 1153, og har arbeider av Emanuel Vigeland. Skien kirke fra 1894 er en korskirke i tegl med to tårn i spissbuestil.

Snipetorp. Knud Ibsens hus nr. 3 fra høyre.

Av gammel bebyggelse i Skien kan nevnes Snipetorp (bl.a. Knud Ibsens hus), Bratsbergkleiva og Bakken; restaurert. Henrik Ibsen er født i Skien, og på fylkesmuseet finnes en Ibsensamling. Venstøp, dikterens barndomshjem, er bevart som museum. Ibsenhuset er kultursentrum for Nedre Telemark med bl.a. teater- og konsertsaler (Teater Ibsen); årlig Ibsenfestival. Skien fritidspark med sports- og friluftsaktiviteter. Fylkesmuseum i Brekkeparken, nær bysenteret.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (i bruk siden 1600-tallet) har mellom to gull rosetrær to korslagte skistaver med en sekstakket stjerne oppå to gull ski, alt stående på en gull skjoldfot, mot en rød bakgrunn. Motivet har utspring i et segl fra 1609, men har vært endret en rekke ganger siden. Skiene illuderer kommunenavnet (sammen med stavene) mens rosetrærne henspiller på Solum som tidligere omgav byen (tolket som soleier).

Navnet kommer trolig av norrønt skiða, elvenavn som kan bety 'kløyvd', som i 'vedski'; antakelig brukt om vannskillet her; lokal uttale [ʃeen] med tostavings tonelag.

Tettstedet

Kort historisk oversikt

Anbefalt litteratur