Fensfeltet, geologisk provins, et 5 km2 stort område i Nome kommune, Telemark.

Fensfeltet har spesielle og sjeldne dypbergarter. Disse bergartene har brutt frem som smeltemasser i grunnfjellsgneiser sør for Norsjø i Telemark for 540 mill. år siden og består av minst 60 % karbonatitter. De øvrige bergartene i feltet er karbonatitter med silikatmineraler og bergarter som hovedsakelig består av nefelin og klinopyroksen (melteigitt, ijolitt, urtitt).

Rundt Fensfeltet er det en rekke spesielle gangbergarter og eksplosjonsbreksjer. I noen av disse finnes fragmenter som er revet med fra 60–70 kilometers dyp i Jordens mantel.

Da professor Waldemar Christofer Brøgger første gang beskrev forekomsten i 1921, var mange av bergartene ukjente, og de ble gitt navn etter gårdene i distriktet. Viktigst er karbonatittene søvitt og rauhaugitt, som består overveiende av henholdsvis kalkspat og jernholdig dolomitt. De inneholder i tillegg mineraler med metallet niob, som ble utvunnet i Søve gruver 1953–65; undersøkelser med sikte på ny drift pågikk frem til 1987. Jernmalmgruver ble drevet i 1652–1957.

Innholdet av radioaktive mineraler er forholdsvis høyt i Fensfeltet, og dette kan gi seg uttrykk ved lokalt høye radon-konsentrasjoner.

De omgivende grunnfjellsgneisene er omdannet ved kontakten mot Fenkomplekset til den feltspatrike bergarten fenitt ved en prosess som kalles for fenittisering, først beskrevet herfra. Brøgger hadde hevdet at karbonatittene og de andre bergartene var dannet ved størking fra smeltemasser i dypet, men dette ble mottatt med skepsis av samtidige geologer. Først 40 år senere, i 1961, ble teorien sannsynliggjort ved at man fant en aktiv vulkan, Oldoinyo Lengai i Tanzania, som spydde ut lettflytende strømmer av karbonatittlava. Fensfeltet kan representere et dypt snitt under en tilsvarende vulkan.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.