Neptun (guddom)

Neptun er en gammel italisk guddom, opprinnelig romersk vanngud, senere også havgud. Om gudens karakter i eldre romersk tid vet man lite; han var antageligvis opprinnelig fremst en gud for kilder og rennende vann. I 399 fvt. eller før smeltet hans kult sammen med kulten for den greske havguden Poseidon, som ble innført fra de greske byene i Sør-Italia. Neptun ble da, i likhet med Poseidon, anropt som havets herre og som beskytter mot dets farer. Han ble også, som Poseidon, dyrket som gud for hester og hesteløp (under navnet Neptunus equester) og for jordskjelv.

Neptun ble også dyrket av etruskene under navnet Nethun.

Ifølge romersk mytologi levde Neptun på havets bunn og hersket over havmonstre og stormer. Han blir ofte fremstilt med sitt særskilte attributt treforken (trident) og kjører en vogn trukket av sjøhester.

Neptuns festdag var 23. juli, og festlighetene ble kalt Neptunalia. Neptuntempelet i Roma lå ved Circus Flaminius på Marsmarken.

Neptun var, sammen med et eksklusivt utvalg av tre romerske guder (Jupiter, Mars og Apollo), den eneste man fikk ofre en tyr til. Man ofret gjerne kokte innvoller av dyr, exta. Det var vanlig å ofre til havet for eksempel for å forsikre seg om en trygg sjøreise.