Witold Lutosławski, polsk komponist. Studerte ved konservatoriet i Warszawa med W. Maliszewski. Som en av de toneangivende komponister i vår tid gav Lutosławski kurser og forelesninger i flere land i Europa, også i Norge, og i USA. I perioder var han bosatt i Norge.

Han komponerte opp til midten av 1950-årene i en Bartók-påvirket stil med bruk av elementer fra folkemusikk. Det mest kjente verk fra denne perioden er Konsert for orkester (1951–54), som gjorde Lutosławskis navn internasjonalt kjent. Rundt 1960 utviklet han et mer avantgardistisk tonespråk, bl.a. tok han i bruk aleatoriske prinsipper på en helt særegen måte, som gjorde ham til foregangsmann for det betydningsfulle komponistmiljøet i Polen i 1960-årene. Et gjennombruddsverk for denne nye stilorienteringen var orkesterverket Jeux vénitiens (1961).

Av sentrale komposisjoner utenom de nevnte er tre symfonier (1941–47, 1967, 1983), Musique funèbre for strykere (in memoriam Bartók, 1958), Livre pour orchestre (1968), cellokonsert (1970) og Mi-Parti (for orkester (1976). Sangsyklusen Chantefleurs et chantefables (1991) ble skrevet for Solveig Kringlebotn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.