Nordmøre H2 damebunad. Av . Begrenset gjenbruk

Kvinnebunader fra Nordmøre

Kvinnebunader fra Nordmøre
/Norsk bunadleksikon.
Trøya til bunaden lages i svart eller blått vadmel
.

Det fins to alternative hodeplagg til bunaden, den eldre linhatten og den yngre «pikhua». Ellers varieres bunaden med ulike materialer og forskjellig tilbehør.

Kvinnebunader fra Nordmøre
Av .

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Nordmøre har i prinsippet vært den samme siden den ble lansert tidlig på 1900-tallet. Men den har gjennomgått flere omarbeidinger og revisjoner. I dag framstår den som en grundig rekonstruksjon, der alle plagg er nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg, fra samme tidsperiode og område. I tillegg fins en variant fra Rindal.

Det var Karoline Grude ved Heimen Husfliden i Oslo som lagde den første varianten av bunaden omkring 1920. Hun kontaktet lokalbefolkningen på Nordmøre for å få låne gamle plagg å kopiere. Bunaden ble ingen nøyaktig kopi av de gamle plaggene, men hovedtrekkene ble videreført. Karoline Grude valgte å bruke silkedamask i livet og forkleet, noe som ble dårlig mottatt på Nordmøre. Nordmøringene mente det var for lite lokalpreg på bunaden.

Flere involverte seg i bunadarbeidet på Nordmøre, og i 1925 la Johanne Halse fram et utkast. Hun sjøl var ikke fornøyd med forslaget, og arbeidet fortsatte. Både husflidslag og bondekvinnelag jobbet med saken, til dels parallelt. Det ble nedsatt nemnder både i husflidslag og bondekvinnelag, og de siste greide å komme fram til et utkast i 1939. Modellbunaden var ikke helt ferdig, og det som var ferdig, brant opp under krigen. Først noen år etter andre verdenskrig kom arbeidet i gang igjen, og i 1949 var den første bunaden ferdig. Den hadde håndvevd liv, en kopi av et gammelt kalemankliv. I 1951 ble bunadnemnda utvidet, slik at den nå hadde representanter både fra bondekvinnelag og husflidslag. Samme år bestemte denne nemnda hvordan bunaden skulle være.

Bunaden levde likevel mer eller mindre sitt eget liv fram til midten av 1970-tallet. Da ble det satt i gang et arbeid for å lage ytterplagg til bunaden. Det viste seg da at hele bunaden hadde endret seg med åra, og trengte en revisjon. Etter at kepen var ferdigstilt i 1981, ble det arbeidet videre med å registrere gamle draktplagg og kopiere dem nøyaktig til bunaden. Dette resulterte i dagens bunad, som ble vurdert av Bunad- og folkedraktrådet i 1984. De konkluderte slik: «Modellen til kvinnebunad for Nordmøre som no er lagt fram er ein i alle delar god kopi av dei draktplagga som ligg til grunn for rekonstruksjonen. Det er, når det gjeld vyrke, saum og utføring, godt samsvar mellom det gamle tilfanget og den nye bunaden. Landsnemnda for bunadsspørsmål vil gjerne understreka den høge handverkskvaliteten på dei nye plagga. Det innsende draktsølvet er godt laga.»

Både de lokale produsentene og Heimen Husfliden i Oslo produserer i dag bunaden slik den ble etter revisjonen fra 1984. I tillegg forhandler Heimen Husfliden en variant med de materialene som ble brukt før revisjonen.

En variant av bunaden er rekonstruert av Rindal bunadnemnd, og fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet i 1985. En del av plaggene bygger på samme bakgrunnsmateriale som Kvinnebunad fra Nordmøre, men skiller seg fra denne med beltet, hodeplagget og enkelte andre draktdeler. Trøye, stakk og metall er imidlertid felles. Denne bunaden presenteres nedenfor, med de draktdelene som avviker fra den andre bunaden.

Fra Aure og Hemne kommuner er det rekonstruert en bunad som viser at den tradisjonelle draktskikken i dette området gikk på tvers av dagens fylkesgrense, se Kvinnebunad fra Aure og Hemne.

Det fins også en brudebunad fra Nordmøre. Bunaden har samme snitt i stakk og liv som festbunaden, men brudebunaden er helt rød. I tillegg består utstyret av krone med krans og heng, krage med sølv, sølvbelte og hvitt forkle. Det er håndkniplede metallblonder på kragen.

Nordmøre er kjent for sterke tradisjoner innen hvitsøm. På bunaden fins dette både på hodeplagget og halskragen. Dette hodeplagget kalles linhatt.

Kvinnebunader fra Nordmøre
Av .

Kvinnebunad fra Nordmøre

Bunaden bærer preg av renessanse, både gjennom livets fasong og bandpryd, hodeplagget og den høye halskragen med broderi.

Kvinnebunader fra Nordmøre
Av .

Trøya var tradisjonelt ikke bare et ytterplagg, men ble brukt både inne og ute. I tillegg brukes kep som ytterplagg.

Kvinnebunader fra Nordmøre
Av .

Liv

Livet lages i ulike damaskstoffer. Stakken er tett rynket.
.

Bunadlivet er kopiert etter et liv i privat eie, fra Sunndalen. Flere gamle liv har samme snitt, men ulikt stoff og ulik dekor, og dette er bakgrunnen for variasjonen i dagens bunadliv. Det første livet er i et høyrødt, mønstervevd ullstoff som kalles fugletøy fordi det har motiv med fugler i. Originalen er i privat eie. Det andre livet er også i privat eie, i samme stoff, men i rosa farge. Det tredje livet lages i tofarget ulldamask, i blå og i grønn farge. Også originalen til dette livet er i privat eie. Det siste livet er i et stoff som er kopiert etter et brosjert kalemankliv. Bunadstoffet håndveves, og det er rosa med brosjeringer i flere farger. Alle livene kan kantes med sølvband, gullband eller metallkniplinger. Samtlige liv er fôret med baskerlin.

Lenge var nordmøringene de eneste som hadde brosjert damask til bunadene sine. Inga Farstad fikk stipend fra Nordmøre Husflidslag for å lære seg teknikken, og gjennom stor egeninnsats greide hun det i 1949. Stoffet til bunaden veves fortsatt for hånd, men i dag har en også greid å gjenskape damasker maskinelt, som ligner de gamle brosjerte kalemankstoffene. De nyproduserte stoffene har imidlertid løse tråder på baksida, mens de håndvevde fra Nordmøre ikke har det.

Stakk

Det er registrert mange gamle stakker i privat eie på Nordmøre, og en av disse er kopiert. Den har piperynking sju centimeter ned på hoftene, et glatt stykke foran, der også åpningen er. Tidligere ble stakken lagd i svart, blått, brunt eller grønt ullstoff. Nå lages den i mørkeblått eller svart, toskaftvevd ullstoff med skoning av baskerlin.

Belte

Det er registrert flere gamle belter med støler på Nordmøre. En regner med at disse var mest brukt til brudestas, at ikke alle hadde råd til å anskaffe seg slike belter, og at en ikke brukte belte før en var gift. Det er lagd et belte til bunaden, med samme stoff som stakken, og sølvstøler festet til dette. Foran lukkes beltet med ei sølvspenne. Tidligere bunader hadde også stoffbelte med mangefarget broderi som alternativ.

Skjorte

Nordmøre er kjent for sine sterke hvitsømtradisjoner. Sømteknikkene deler seg i to hovedgrupper: kvitsaum med geometriske mønstre, og den såkalte labbsaumen, som er det lokale navnet på plattsøm. De geometriske mønstrene kan bestå av flere ulike teknikker, som enkel og dobbel uttrekkssøm, geometrisk mønster med grunner og kniplingsfyllinger, og en utskårsaum som er mest brukt i Rindal. Den geometriske sømmen har tydelig fellesskap med italiensk reticellabroderi, og har dermed også mye felles med hardangersøm.

Det er kopiert to ulike skjorter til bunaden. Den ene har tellesøm med hvit lintråd på hvitt linlerret. Den andre skjorta lages enten i hvitt bomullslerret eller i tynt, fint lin. Sømmen på denne er enten med bomullstråd eller lintråd. Denne skjorta har såkalt labbsaum.

Forkle

Under registreringsarbeidet kom det fram cirka 20 forklær. Seks av dem var hvite, mens de andre var mørke, i ulike mønstre og stoffkvaliteter.

Det forhandles to ulike forklær til bunaden i dag. Det ene er et rutet forkle med bomull i renning og mohairull i innslaget. Det har fargene blått, grønt, brunt, rosa og svart i striper som danner rutemønster. Originalen er i privat eie. Forkleet kalles gjerne Romfoforkle – etter stedet der det gamle forkleet ble funnet. Den samme forkletypen har vært i bruk siden 1951, men i noe ulike farger og stoffkvaliteter. Heimen Husflid fører også et annet rutet forkle, i andre farger og materialer.

Det andre forkleet er et hvitt linforkle med bord i dobbel uttrekkssøm. Originalen er i privat eie. En regner med at de hvite forklærne er eldre enn de rutete.

Lomme

Det er kopiert to ulike løslommer til bunaden. De lages i rødt, svart eller mørkeblått vadmel. Den ene har blå kant, den andre har svart. Lommene har litt ulik fasong og dessuten forskjellig broderi. Den ene har søm med lingarn og ullgarn samt gulltråd. Den andre har flerfarget bomullsbroderi. Begge har samme lås, i sølv eller forsølvet bronse. Tidligere ble det lagd litt ulike lommer til bunaden, som skiller seg fra dem som produseres i dag. Noen hadde blank lås, og noen hadde messinglås. Lomma brukes på høyre side, og den bæres slik at den er halvt skjult under forkleet.

Hodeplagg

De to hodeplaggene som brukes til bunaden, representerer to ulike tidsperioder. Linhatten er eldst. Den er kopi av en linhatt i privat eie, og har dekor i tellesøm. De fleste gamle linhattene en har registrert, har en kniplet blonde langs framkanten. Rundt linhatten knytes et silketørkle.

En periode på 1800-tallet ble det brukt en linhatt under lua, men etter hvert tok lua over alene. Lua som er kopiert, er ei såkalt pikhue, kopiert etter ei gammel lue som er i privat eie. Lua lages i svart fløyel, og har en brodert bord i plattsøm foran. I tillegg er lua dekorert med et mangefarget silkeband, og den har svarte knyteband. Tidligere hadde bunadluene samme farge som på stakken.

Ytterplagg

Trøya til bunaden er ikke bare et ytterplagg, den kan godt brukes innomhus også. Den lages i svart eller blått vadmel med kantinger av silkeband og sølvband. Originalen er i privat eie. Trøya følger samme skjæring som livet foran, og går til livet. Den hektes med skjulte hekter i framkant.

Kepen til bunaden er i svart eller blått vadmel med stripet fôr i bolstervev med kombinasjon av lintråd og ulltråd. Den er kopiert etter en kep i privat eie fra Aure. Den har ståkrage, og tett foldelegging til denne. Foran lukkes kepen med ei sølvhekte.

Understakk og strømper

Det er lagd en rød understakk dekorert med svarte band til bunaden. Det brukes røde eller svarte ullstrømper.

Metall

Det er kopiert mange varianter av sølv til bunaden. Øverst i halsen brukes enten en halsknapp eller ei sprette med heng. Det er kopiert tre ulike knapper og to spretter. Som alternativ kan en bruke ei sprette som har et stort firkantet heng. Denne fins i to varianter. Det er også kopiert ei offerdåse med heng. I tillegg kommer mansjettknappene og kep-hekta, som også er i sølv. Det fins to ulike beltespenner og tre ulike typer støler til beltet. Låsen til lomma er i forsølvet bronse eller i sølv.

Kvinnebunad fra Rindal

Fra Rindal er det rekonstruert en egen variant av Nordmørsbunaden
/Norsk bunadleksikon.

Liv

Banda i ryggen samt beltet og hodeplagget skiller denne bunaden fra den andre Nordmørsbunaden.

Nordmørsbunad
Av /Norsk bunadleksikon.

Bunadlivet lages i tofarget ulldamask i fargene rødt og gyllent. Det har kantinger av metallblonde langs halsåpningen og splitten foran, og metallagramaner markerer to vinkler i ryggen. Livet har samme snitt som på kvinnebunaden fra Nordmøre.

Belte

Det er kopiert et bredt, brodert belte til bunaden. Det er brodert med polykrom søm på linlerret, i mange farger. Beltet hektes med skjulte hekter foran. Originalen er ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim.

Skjorte

Rindal har samme tradisjon for kvitsaum som resten av Nordmøre. Til denne bunadvarianten er det kopiert ei skjorte i lin, etter en original i privat eie i Rindal.

Forkle

Det brukes to ulike forklær til bunaden. Det ene er et svart silkeforkle, kopiert etter et forkle i privat eie. Det andre er et hvitt linforkle med bord i dobbelt uttrekkssøm som er felles med Kvinnebunad fra Nordmøre.

Lomme

Løslomma er i grønt ullstoff, og pyntet med rød fløyel og svarte fløyelsband. Den hektes i beltet med messinglås og krok. Lomma er kopi av ei lomme fra Rindal, som nå er på Trøndelag Folkemuseum.

Hodeplagg

Det hører ei svart rynkelue i fløyel til bunaden. Originalen er i privat eie. Den har glatt pannestykke og rund pull som er rynket til pannestykket. Både på pullen og nederst på pannestykket, der dette går over ørene, er det broderi. Broderiet er i plattsøm med stilisert blomstermotiv. Rundt pannestykket knytes et silketørkle.

Ytterplagg

Det er lansert et stort sjal, et såkalt stortørkle til bunaden. Sjalet er i rødt ullstoff med svarte frynser og svart trykt mønster.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg