Kvinnebunad fra Aure og Hemne

14 registrerte liv danner kildematerialet for det rekonstruerte livet. Disse livene er i dag i museumseie og privat eie. Samtlige liv er side, rokokkopregede liv med oppsplittede skjøter, såkalte flaskeliv. Et annet fellestrekk ved livene er at de har eller har hatt pynteband omkring halsringinga og langs øverst på framkantene. Materialene i de gamle livene er blant annet kalemank, trykte bomullsstoff, silkedamask, ulldamask, mønstret halvsilke og taboret.

Snittet i bunadlivet er kopiert etter et liv fra Aure som nå er ved Trøndelag Folkemuseum. Så har bredden i det registrerte materialet blitt brukt som utgangspunkt for hvilke stoff og band livet lages i, avhengig av hvilke materialer som er tilgjengelige i handelen. Så langt er det lagt fram fire liv – i flerfarget ulldamask og i den ulldamasken med innvevd, flerfarget blomstermønster som i dag er den beste etterligningen av de gamle kalemankstoffene.

Livet er tettsittende. Fra livlinja er det to oppsplittede skjøter foran og sydd inn kiler bak slik at det gir vidde over hoftene. Livet lukkes foran med skjulte hekter. Langs halsringinga og øverste del av framkantene er det pynt av metallkniplinger og silkeband.

Som i så mange andre områder av landet er det få bevarte stakker som er gamle nok. Til bunaden er det tatt utgangspunkt i en rød brudestakk fra Aure, i privat eie. Den skal ha vært brukt som brudestakk i 1831. I tillegg har en svart stakk i ulldamask vært med i vurderingene, sammen med andre kilder. Den svarte stakken er i dag ved Nordmøre museum.

Til bunaden lages stakken i mørkeblått, toskafts ullstoff. Snittet er tatt fra brurestakken fra Aure. Stakken er tett foldelagt med glatt fangbredde, og skonert i nederkanten.

Det er registrert mange skjorteplagg fra området. De fleste ble funnet i Hemne. Plaggene er fra litt ulike tidsperioder, og en regner for sannsynlig at 13 av dem hører hjemme i den aktuelle tidsperioden. I tillegg er det registrert flere deler av skjorter og dessuten halskrager og håndlinninger. Plaggene består av både skjorter og serker, men en antar at det er en sid serk som hører tidsriktig til bunaden.

Det er kopiert én serk fra Hemne og én fra Aure. Begge er i hvitt lin og har hvitsøm på halskrage, håndlinninger, skulderstykker, ved halssplitten (bringebord) og ved overgangen mellom overdel og nederdel. Serken fra Aure er brodert med såkalt nordmørssaum, mens den fra Hemne har labbsaum med bringebord i uttrekkssøm samt en knipling på halskragen.

Det er registrert fire hele og ei halv flasketrøye samt ett erme av ei slik trøye. Noen av plaggene er i museumseie, og noen er i privat eie. To av trøyene som er i museumseie, er uten proveniens, men snittet sannsynliggjør at de er fra dette området.

Mønsteret til bunadtrøya er kopiert etter ei trøye fra Aure, i privat eie. Den lages i to ulike varianter. Den ene lages i de samme stoffene som livet og er da å regne som en erstatning for dette, slik det var vanlig i rokokkopreget draktskikk. Den andre lages i mørkeblått eller svart klede eller vadmel, og kan da brukes som ytterplagg.

Trøya har samme fasong som livet i bolen, med samme type oppsplittede skjøter og isydde kiler. Videre har den trange, fasongsydde ermer. Den lukkes foran med skjulte hekter.

Det er ikke registrert noen forklær som hører til denne draktperioden, men øvrig kildemateriale forteller at trykte bomullsforklær har vært brukt. Til bunaden har en derfor tatt utgangspunkt i fôrstoff i ei trøye. Som variasjon har en tatt i bruk andre trykte bomullsstoff fra samme tidsperiode, samt et mønstret stoff i silke/ull.

Det er registrert to løslommer fra området, ei fra Hemne som er i privat eie og ei fra Aure som er ved Norsk Folkemuseum. Begge er kopiert til bunaden.

Lomma fra Hemne lages i mønstret ullstoff og brun fløyel, og den fra Aure i rød damask med innvevd mønster, sammen med mørkebrun fløyel. Lomma fra Aure har dekor av sølvfargede metallkniplinger og metallband samt silkeband. Lommelåsen er i messing eller sølvplett.

Det var flere ulike hodeplagg i bruk i området på begynnelsen av 1800-tallet, og to luetyper er rekonstruert til bunaden. Den ene er ei såkalt pikhuv, som også er kjent fra andre steder på Nordmøre og Sør-Trøndelag, men ikke registrert i Hemne. Andre kilder forteller imidlertid at den også har vært i bruk der. Den andre er ei tobladslue som også er fra Aure. Kildematerialet er spinkelt når det gjelder hodeplaggene, men det en vet ganske sikkert, er at pikhuva har vært brukt i hele området.

Til bunaden er det kopiert ei pikhuv i brun fløyel. Lua består av ett stoffstykke, som er formet slik at den står opp fra hodet som en spiss. Den snøres med et band i nakken. Originalen til lua kommer fra Todalen, og er i privat eie.

Det er også kopiert ei tobladslue som er i privat eie i Aure. Den lages i grønn, blomstermønstret silke eller i mørk brun fløyel. Noen kilder forteller at en knyttet et tørkle rundt lua, men det er usikkert om dette gjaldt både ugifte og gifte kvinner, eller bare de gifte. En regner med at den mørke fløyelslua bare ble brukt av gifte kvinner.

Kildene forteller at gifte kvinner kunne bruke et såkalt kasteplagg utenpå pikhuva ved særskilt høytidelige anledninger. Det er bevart flere slike plagg, og en har kopiert et plagg fra Aure. Originalen er nå ved Norsk Folkemuseum. Kasteplagget består av et rektangulært stykke hvitt lin, med mellomverk av uttrekkssøm langs den ene langsida.

Problemet er at en ikke veit hvordan kasteplagget ble satt på. Noen kilder forteller om knyteband til å feste det med, men ingen bevarte kasteplagg som er undersøkt, har band eller merker etter slike. Bunad- og folkedraktrådet anbefaler at det arbeides videre med å undersøke bruken av kasteplagget, og at en så langt fester størst lit til Hans Dedekams beskrivelse av at plagget ble lagt løst over hodet utenpå lua slik at det falt utover skuldrene, og knyttet under haka med snorer.

Det er tatt i bruk silketørklær i ulike mønstre og farger til bunaden.

Bunad- og folkedraktrådet har registrert tre keper fra området, alle i privat eie. Én er i mørkeblå ullmoaré, én er i mørkeblått, kypertvevd ullstoff, og én er i toskaftvevd, valket ullstoff. To av kepene er kopiert til bunaden. Fasongen på den ene er kopiert fra den førstnevnte kepen, og den lages i mønstervevd, blå ulldamask.

Den andre kepen er kopiert etter den svarte kepen, og lages som originalen i svart, toskaftvevd ullstoff. Kepene lukkes med spenne i halsen.

Det er ikke rekonstruert understakk, strømper eller band til bunaden, men det brukes mørkeblå strømper, slik en antar var vanlig i tidsperioden.

Messinghektene til kepen fra Aure er kopiert til bunaden. Likedan er det kopiert ei sølje fra Hemne, men en har ikke tatt opp igjen den gamle skikken med løs torn foran som festeanordning. Lommelåsen er i messing eller sølvplett. Originalen var i messing.