I dag benyttes hardangersøm på skjorter og forklær til hardangerbunadene, og en bred forklebord kan ta opp mot 180 timer å brodere. Vi finner også hardangersøm på tekstiler til hjemmet; noen brodert med hvitt på hvitt, andre på farget stoff og med farget tråd. Det siste har ikke alltid vært like populært blant tradisjonsbærerne, og i boka Hardangersaum (1960) sier Gunvor Stuland følgende: «I seinare tider har hardangersaumen vorte mykje utskjemd – eit rengjebilete av den gode gamle. Gjennom utanlandske hefte har vi fått inn mønster som er noko heilt anna enn hardangersaum. Og elless har han vorte sauma i altfor grovt ty med uvandt garn, og såleis mist sin fine dåm. Endå verre er det å sauma han med sterkt farga garn. Det høyrer ingen stad heime.»
I dag lever hvit og farget hardangersøm side om side til stor glede for mange, og selv om den hvite sømmen er historisk korrekt, er det ikke tvil om at den fargede varianten har vært med på å gjøre hardangersømmen så utbredt som den er i dag.
Rundt forrige århundreskifte opplevde hardangerbunaden en enorm popularitet og fikk tilnavnet «nasjonalen». Dette førte også til et et oppsving for hardangersømmen, og flere norske bunader fikk innslag av hardangersøm på forklær og skjorter. Mye av dette forsvant igjen i løpet av den første delen av 1900-tallet, men hardangersøm anses fremdeles som en av de viktigste norske broderiteknikkene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.