hardangersøm

Teknikken er en form for hvitsøm og utføres som geometrisk tellesøm. Ulike teknikker brukes til broderiet og blant de vanligste er utskårsøm, klostersøm, engelske hull, hullsøm, stoppesøm og sammentrekksøm. Siden teknikken er tidkrevende ble hardangersøm opprinnelig forbeholdt tekstiler til finere bruk, som brude- og brudgomsskjorter og brudeforklær.

I dag benyttes hardangersøm på skjorter og forklær til Hardangerbunadene og en bred forklebord kan ta opp mot 180 timer å brodere. Vi finner også hardangersøm på tekstiler til hjemmet, noen brodert med hvitt på hvitt andre på farget stoff og med farget tråd. Det siste har ikke alltid vært like populært blant tradisjonsbærerne og I boka Hardangersaum (1960) sier Gunvor Stuland følgende: «I seinare tider har hardangersaumen vorte mykje utskjemd – eit rengjebilete av den gode gamle. Gjennom utanlandske hefte har vi fått inn mønster spm er noko heilt anna enn hardangersaum. Og elels har han vorte sauma i altfor grovt ty med uvandt garn, og såleis mist sin fine dåm. Endå verre er det å sauma han med sterkt farga garn. Det høyrer ingen stad heime.»

I dag lever hvit og farget hardangersøm side om side til stor glede for mange, og selv om den hvite sømmen er historisk korrekt er det ikke tvil om at den fargede varianten har vært med på å gjøre hardangersømmen så utbredt som den er i dag.

Rundt forrige århundreskifte opplevde Hardangerbunaden en enorm popularitet og fikk tilnavnet «nasjonalen». Dette førte også til et et oppsving for hardangersømmen og flere norske bunader fikk innslag av hardangersøm på forklær og skjorter. Mye av dette forsvant igjen i løpet av den første delen av 1900-tallet men hardangersøm anses fremdeles som en av de viktigste norske broderiteknikkene.

Tradisjonelt ble hardangersøm utført på linstoff med lintråd, begge deler dyrket og tilvirket lokalt. I dag blir hardangersøm fremdeles sydd på linstoff, men også stoff som aida og sultan kan benyttes. Effekten blir ulik ettersom hvor tettvevd stoff teknikken utføres i, og en tettvevd lin er mer tidkrevende enn en stoff mer færre tråder pr. centimeter. Det viktigste er at stoffet er i en lerretsbinding som muliggjør telling av tråder.

Utbredelsen er også stor i USA og da særlig i det norsk-amerikanske miljøet i Midtvesten. Mange utvandrere til USA hadde med tekstiler hjemmefra og broderier var også kjærkomne gaver som både var lette å sende og som skapte glede hos mottageren.

Også i Japan hvor teknikken også kalles norsk broderi er teknikken utbredt og både ferdige broderier og materialpakker har vært populære suvenirer blant japanske turister.

• broderi
• bunad
• folkedrakt
• nasjonalromantikk