Kvinnebunad fra Rennebu

Bunaden med liv og hodeplagg for gift kvinne

Kvinnebunad fra Rennebu
Av /Norsk bunadleksikon.

Da bunaden var ny, ble den forhandlet av Heimen Husflid i Oslo. De markedsførte bunaden med tobladslue og hvitt pannelin utenpå lua.

Kvinnebunad fra Rennebu
Av /Heimen husflid.

Senns draktbilde fra Rennebu viser at det har vært stor likhet innenfor områdene i Orkladalføret, Oppdal og flere andre bygder i Trøndelag.

Rennebu
Av .
Kvinnebunad fra Rennebu
/Norsk bunadleksikon.

I Orkladalføret er det bevart en del liv med svært smale ryggstykker og skjøter i vifteform. Noen av livene er brodert, og ett av disse er kopiert til bunaden.

Kvinnebunad fra Rennebu
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Rennebu har utgangspunkt i gammelt draktmateriale fra Rennebu, hovedsakelig fra midt på 1800-tallet. Bunadplaggene er imidlertid ikke nøyaktige kopier av gamle plagg som har hørt sammen tidsmessig. Bunaden er utarbeidet av Kjellaug Tverdal.

Tverdal startet arbeidet med bunaden i åra etter andre verdenskrig, og den ble lansert først på 1950-tallet. På den tida hadde Hulda Garborgs bunadtanker for en stor del sluppet taket, og det var Klara Semb og den daværende Landsnemnda for bunadsspørsmål som var premissleverandører for hvordan en bunad skulle se ut. Denne bunaden er på det viset typisk for tida den ble lagd i, og den har en god del variasjonsmuligheter når det gjelder plagg og farger. Plaggene fører videre hovedtrekkene i gamle plagg, men er ikke nøyaktige kopier, og de plaggene en ikke hadde forbilder for, er utarbeidet etter tidas skjønn.

Kvinnebunaden fra Rennebu har et liv fra Hoset som utgangspunkt. Dette livet er i trykt ullstoff. Tradisjonene med stofftrykk sto sterkt i mange bygder i Trøndelag på 1800-tallet, og vi finner trykte liv i flere bunader, for eksempel i Selbu.

Da bunaden var under utarbeidelse, hadde Tverdal nær kontakt med landsnemnda, og bunaden var inne til vurdering og ble tilrådd av nemnda i 1956.

I nyere tid er det Bunadnemnda i Rennebu som har arbeidet med bunaden, under rådføring med Bunad- og folkedraktrådet, slik at endringer som blir gjort med bunaden, skal gjøre den mer i tråd med det en veit om tradisjonell draktskikk i området.

Draktdeler

Liv

Utgangspunktet for det ene bunadlivet er et trykt liv fra Hoset i Rennebu. Det er et skjøteliv i grønt eller rødt ullstoff, med trykt mønster. Livet skrår ut ovenfor livlinja, slik at det vipper ut over hoftene. Bak har det en splitt.

Det andre livet er et skjøteliv med snitt i louis-seize-stil, i svart ullstoff med broderi. I tillegg kan det brukes liv i samme snitt, men med damaskstoff i silke og ull. Foran lukkes livet med skjulte hekter og ei utenpåliggende sølvhekte i livlinja.

Stakk

Stakken lages i svart, grønt, blått eller rødt ullstoff. Det er to ulike fasonger på stakkene. Den ene er foldelagt med glatt fangstykke og motfolder midt bak. Den andre er foldelagt med glatt fangstykke og et tett rynkeparti midt bak. En regner med at foldelagte stakker var mer vanlig før 1850, mens stakker med rynkeparti bak hører til tida etter 1850.

I nederkanten på stakken er det ei slindret snor. En kan velge farge på snora. Stakken skal ikke være fotsid. Under stakken knytes en valk, slik at stakken får god vidde over hoftene.

Skjorte

Skjorta er i hvitt lin, med hvitsømbroderi på halskrage og håndlinninger. Den har ståkrage og innfelte skulderstykker slik at det er striperynker rundt hele halskragen. På håndlinninga er det påsydd et linband lagt i motfolder.

Forkle

Det fins flere ulike forklær til bunaden: Et svart forkle i silkedamask og et håndvevd bomullsforkle med skillbragdmønster er to alternativer. I tillegg fins det et hvitt linforkle med broderi i tre ulike varianter. De ulike mønstrene er i reticellabroderi. Forkleet rynkes eller blir foldelagt til ei linning og festes under skjøtene på livet.

Lomme

Det er flere ulike lommer til bunaden. Samme stoff som i livet er i bruk, og ulike gamle modeller med stor variasjonsrikdom i stoff og mønstre kan i dag kopieres til bunaden. Lommelåsen er i messing, og den hektes i stakkelinninga.

Hodeplagg

Det har gjennom tida vært i bruk tre ulike luer til bunaden, som er kalt jentelue, ungkonelue og konelue. Alle tre har utgangspunkt i gamle hodeplagg fra området. Den første er ei rosa tobladslue, og Kjellaug Tverdal kopierte også ei såkalt pannepute i svart fløyel som skulle festes utenpå denne. Originalen til tobladslua og panneputa fant hun i Meldal, og panneputa er et rektangulært stykke svart fløyel. Utenpå der igjen lanserte hun et hvitt lin med broderi. Dette var også kopiert etter gamle plagg, men det er ikke kjent hvordan det ble brukt.

Ungkonelua er ei pullue med rundet pull som er rynket i nakken og glatt påsydd det glatte pannestykket. Det er bevart noen slike i både Meldal og Rennebu. Konelua er ei rynkelue i svart fløyel eller silke med en hvit blonde langs framkanten. Pannestykket på konelua er glatt, og pullen er halvmåneformet. Pullen er rynket til pannestykket, slik at den står opp over hodebunnen. I nakken rynkes pullen sammen med ei snor. Slike luer fins også bevart i hele draktområdet.

Både ungkonelua og konelua knytes under haka med svarte silkeband. Utenpå luene brettes et silketørkle og knytes over pannestykket.

Ytterplagg

Det er både trøye og kep til bunaden. Begge er felles for kvinnebunaden fra Rennebu og kvinnebunaden fra Meldal. Trøya lages i svart eller blått stoff av samme type som stakken og har rødt ullfôr. Den har langt skjøteliv med isydde kiler fra livlinja og vifteform i ryggen. Ermene er vide og rynket sammen til linning ved håndleddet. I halsen er det ei smal stående linning. Foran lukkes trøya med skjulte hekter og med ei lita utenpåliggende sølvhekte øverst og ei større i livlinja.

Kepen lages i samme stoff og farger som trøya og lages i både kort og lang utgave. Den har hettekrage og lukkes både med skjulte hekter og ei synlig sølvhekte i halsen.

Understakk og strømper

Det brukes en understakk i bomull, med rynkekappe nederst. Strømpene er røde, grønne eller svarte etter eget valg.

Metall

Sølvhektene i liv, trøye og kep er lagd med utgangspunkt i gammelt draktmetall fra distriktet. Midjespenna, som til bunaden er i sølv, har original i messing. I tillegg brukes det ei eller to søljer, som også er lagd etter gamle lokale modeller, og mansjettknapper i skjorta. Lommelåsen er i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg