Meldal - tidligere kommune

Faktaboks

Uttale

Me:daLn

Etymologi

av norrønt Meðaldalr, ‘midt i dalen’

Landareal
592 km²
Innbyggertall
3 905 (2019)
Administrasjonssenter
Meldal
Fylke
Trøndelag
Innbyggernavn
meldaling, meddaling
Målform
nøytral
Kommunenummer
5023 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Resfjellet (1162 moh.)

Kommunevåpen

Meldal. Den fredede Vålåskardsetra, sett fra Vålåskardet, med Resfjellet i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Meldal var en kommune i Trøndelag som eksisterte fra 1837 til 2019. Fra 2020 inngår Meldal i den nye kommunen Orkland, sammen med Orkdal, Agdenes og østre del av Snillfjord.

Meldal ligger i midt i Orkladalen, fra cirka 20 kilometer fra Orklas utløp i fjorden og oppover dalen. Bygda omfatter også sidedaler og skogs- og fjellområdene på begge sider. Tettstedet Løkken verk er et gammelt gruvesamfunn.

Natur

Berggrunnen består av kambrosiluriske bergarter (grønnskifer) sterkt omdannet med noen inntrengte dypbergarter, gabbroer. I grensesonen er det dannet drivverdig malm (kobberholdig svovelkis). I øst når de høyeste toppene vel 800 meter over havet, i vest over 1000 moh. Høyest er Resfjellet (1162 moh). Skoggrensen ligger på cirka 600 moh., og om lag en firedel av arealet ligger høyere.

Bosetning

Folketallet har sunket siden 1950-årene, i takt med tilbakegangen i gruvedrifta. I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 0,3 prosent, mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Bosetningen ligger relativt tett gjennom hele dalen. Tettstedet Meldal ligger midt i bygda, ni kilometer lenger ned ligger Storås. I sidedalen over Meldalsskogen ligger det tidligere gruvesamfunnet Løkken og den særpregete hagebyen Bjørnli.

Næringsliv

Løkken er vokst frem omkring gruvedriften. De rike kisforekomstene ble drevet av Løkken Verk fra 1654, opprinnelig med kobberproduksjon, senere med svovelkisproduksjon. Driften ved gruvene opphørte i 1987.

Meldal har variert småindustri: sagbruk, møbelfabrikk og trevareindustri, et trykkeri og og noe metallvareindustri.

Meldal er en god jordbruksbygd med en del korndyrking i dalbunnen. Hovedvekten ligger imidlertid på melkeproduksjonen; også en del hønsehold. Rundt 80 prosent av skogen er gårdsskog, og avvirkningen i 2018 utgjorde cirka 19 400 m³, hovedsakelig gran.

Samferdsel

Meldal har veiforbindelse sørover til Berkåk i Rennebu på fylkesveg 700. Fylkesveg 65 går gjennom Storås og er forbindelsen nordover til Orkanger og Trondheim og vestover til Nordmøre.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Meldal videregående skole ligger på Løkken. Meldal kommune hørte til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Meldal tilsvarte de to soknene Løkken og Meldal i Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Meldal til Orkedalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

For statistiske formål var Meldal inndelt i to delområder med 19 grunnkretser:

  • Løkken: Midtskog, Løvby, Løkken vest, Bjørnli, Løkken øst
  • Bygda: Laksøybygda, Drogsetmoen, Lo, Storås vest, Fossen, Syrstad, Grefstad, Grøtte, Hilstad, Jerpstad, Ree, Grut, Ilfjellet, Resdalen

Historikk og kultur

Meldal kommune ble opprettet i 1837 ved innføringen av lokalt folkestyre, og ble i 1839 delt i Meldal og Rennebu.

Thamshavnbanen, Norges første elektriske jernbane, transporterte tidligere kis og personer mellom Løkken og Thamshavn ved Orkanger. Nå drives den som museumsjernbane mellom Løkken og Fannrem.

Meldal kirke fra 1600-tallet brant ned til grunnen i 1981. En ny kirke ble innviet i 1987; den er gjenoppbygd i samme stil som den gamle. Flere gjenstander brukes igjen, og en del av interiøret er gjenskapt.

Meldal har bygdetun i Meldal og gruvemuseum i Løkken. Ved Resvatnet vest for Å ligger Vålåskardet, landets første fredede setergrend, med 14 hus fra 1790-årene. Havebyen i Bjørnli er et interessant eksempel på strukturert villabebyggelse. Ved Meldal sentrum ligger hoppbakken Kløvsteinbakken.

Forfatteren Ingvald Svinsaas (1912–1990) har skildret gruvesamfunnet i sine romaner. Den folkekjære dialektlyrikeren Astrid Krog Halse er også fra Meldal. Bygdesangen «Meldal-songen» har tekst og melodi av Olav Krog.

Kommunevåpenet ble vedtatt i 1985. Det viste et gull kornaks i tannhjul mot en rød bakgrunn; en kombinasjon som gjenspeiler Meldals sammensatte næringsliv med bergverk og jordbruk.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Meldal Bygdebok, 1956–93, seks bind.
  • Foss, Martin: På me‘dalsmål : ord, uttrykk og vendingar på me’dalsmålet. 2004.
  • Hilstad, Are: Meldal arbeiderparti 1915–2015 : samfunnsbygging i 100 år. 2015
  • Mjøen, Marit: 41 fine turer i Meldal. 2008
  • Syrstad, Johan og Ola Uvøyen: Meldal sparebank 1894–1994 : hundre år i takt med tiden. 1994

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg