Tadeusz Kantor, polsk maler, scenograf og iscenesetter, og hovedfigur i moderne polsk kunst. Ledet et illegalt eksperimentteater under den annen verdenskrig. Var i 1948 med på å arrangere den første utstilling av moderne kunst i Kraków. Han var med på å gjenopprette Kraków-gruppen i 1957. Siden 1963 har han arbeidet mye med «emballager». Offentliggjorde i 1964 Manifest emballage. Etter 1965 arrangerte han en rekke happenings og deltok i alle de viktigste polske utstillinger i inn- og utland. Kantor laget en happening i Henie-Onstad Kunstsenter i 1971, hadde en separatutstilling der i 1976 og er representert i samlingen.

I 1955 grunnla han avantgarde-teateret Cricot 2 i Krakow. Han var selv alltid til stede på scenen og dirigerte rytmen i spillet og musikken. Han konstruerte sine visjonære og sjokkerende enkle teaterbilder i lukkede sceniske rom med skuespilleren som element i en bevegelig plastisk scenografi. Kantors mest kjente forestillinger, Den døde klassen (1975), Wielopole, Wielopole (1980), La kunstnerne bare krepere (1985) og Kjærlighets- og dødsmaskinen (1987), har vært presentert ved de største europeiske teaterfestivaler og kunstmønstringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.