Tadeusz Kantor var en polsk maler, scenograf og iscenesetter, og en sentral person i moderne polsk kunst.
Kantor ledet et illegalt eksperimentteater under andre verdenskrig. Han var i 1948 med på å arrangere den første utstilling av moderne kunst i Kraków, og var med på å gjenopprette Kraków-gruppen i 1957.
Etter 1963 arbeidet han mye med det han kalte «emballager», og offentliggjorde i 1964 Manifest emballage. Etter 1965 arrangerte han en rekke happenings og deltok i alle de viktigste polske utstillinger i inn- og utland. Kantor laget en happening ved Henie Onstad Kunstsenter i 1971, hadde en separatutstilling der i 1976 og er representert i samlingen.
I 1955 grunnla han avantgarde-teateret Cricot 2 i Krakow. Han var selv alltid til stede på scenen og dirigerte rytmen i spillet og musikken. Han konstruerte sine visjonære og sjokkerende enkle teaterbilder i lukkede sceniske rom med skuespilleren som element i en bevegelig plastisk scenografi.
Kantors mest kjente forestillinger, Den døde klassen (1975), Wielopole, Wielopole (1980), La kunstnerne bare krepere (1985) og Kjærlighets- og dødsmaskinen (1987), har vært presentert ved de største europeiske teaterfestivaler og kunstmønstringer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.