Tadeusz Kantor, polsk maler, scenograf og iscenesetter, og hovedfigur i moderne polsk kunst. Ledet et illegalt eksperimentteater under den annen verdenskrig. Var i 1948 med på å arrangere den første utstilling av moderne kunst i Kraków. Han var med på å gjenopprette Kraków-gruppen i 1957. Siden 1963 har han arbeidet mye med «emballager». Offentliggjorde i 1964 Manifest emballage. Etter 1965 arrangerte han en rekke happenings og deltok i alle de viktigste polske utstillinger i inn- og utland. Kantor laget en happening i Henie-Onstad Kunstsenter i 1971, hadde en separatutstilling der i 1976 og er representert i samlingen.

I 1955 grunnla han avantgarde-teateret Cricot 2 i Krakow. Han var selv alltid til stede på scenen og dirigerte rytmen i spillet og musikken. Han konstruerte sine visjonære og sjokkerende enkle teaterbilder i lukkede sceniske rom med skuespilleren som element i en bevegelig plastisk scenografi. Kantors mest kjente forestillinger, Den døde klassen (1975), Wielopole, Wielopole (1980), La kunstnerne bare krepere (1985) og Kjærlighets- og dødsmaskinen (1987), har vært presentert ved de største europeiske teaterfestivaler og kunstmønstringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.