Sandøy - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
21 km²
Innbyggertall
1 238 (2019)
Administrasjonssenter
Steinshamn
Fylke
Møre og Romsdal
Innbyggernavn
sandøying
Målform
nynorsk
Kommunenummer
1546 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Harøyburet (156 moh.)

Kommunevåpen

Sandøy. Ona med Ona fyr. I forgrunnen fundamentet til den gamle broen mellom Ona og Husøya. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sandøy var en kommune i Møre og Romsdal som eksisterte fra 1867 til 2019. Den ble sammen med Haram, Skodje og Ørskog slått sammen med Ålesund kommune i 2020. Sammenslåingen var del av kommunereformen.

Sandøy ligger ytterst på Romsdalskysten og består av i alt 871 store og små øyer, hvorav seks er bebodde. Den største øya er Harøya. Ut mot havet i nord ligger Ona/Husøy med Onakalven og Ona fyr i selve Onaværet, i nordøst Sandøya og Finnøya og i øst Orta ved den nordre enden av Harøyfjorden som fører sørover øst for Harøya.

Natur

Sandøy hadde, nest etter Smøla, det største antall øyer blant kommunene i Møre og Romsdal. Øyene er bygd opp av gneisbergarter av grunnfjellsalder, men betydelig påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese), noe som har gitt en fremherskende strøkretning sørvest-nordøst i berggrunnen. Det er forekomster av dypbergarten eklogitt vest og nord på Harøya.

Av kommunens areal utgjorde Harøya 63 prosent, de andre fem bebodde øyene i alt 21 prosent og småøyene 16 prosent.

Øyene er lave, i det alt vesentlige under 30 moh., men likevel er de for en stor del berglendte. Bare tre øyer når over 30 moh., Sandøya og Ona med henholdsvis 36 og 33 moh. og Harøya med 156 moh. på Harøyburet lengst sørvest på øya. De større øyene har store, flate og delvis myrlendte partier; dette gjelder i særlig grad Harøya. Myrene dekker i alt 20 prosent av kommunens areal, skogen åtte prosent. Mye av skogarealet skyldes leplanting.

Bosetning

Den overveiende delen av befolkningen bor på Harøya som i 2015 hadde 84 prosent av kommunens befolkning, 95 prosent inkludert Finnøya som Harøya har veiforbindelse med. Nord på Harøya ligger tettstedet Steinshamn.

Kommunen hadde fra slutten av andre verdenskrig og frem til første halvdel av 1960-tallet en viss økning av befolkningen særlig som følge av det rike sildefisket i denne perioden. Folketallet i Sandøy gikk ned med 6,2 prosent i perioden 2010-2019, mot 6,4 prosent vekst i fylket som helhet.

Næringsliv

Sandøy har tradisjonelt vært en fiskerikommune, men andelen av befolkningen som er sysselsatt i fiske har gått tilbake. I 2014 var åtte prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene, vesentlig i fiske. Fiskeflåten hjemmehørende i Sandøy ilandførte 2013 en fangst til en førstehåndsverdi på 78,8 millioner kroner, vesentlig torsk og torskearter. Det aller meste av fangsten ble dette året ilandført utenfor kommunen. Jordbruket er beskjedent og domineres helt av husdyrhold med storfe og sau.

I 2014 var 38 prosent av arbeidsplassene i Sandøy innen industri. Industrien domineres helt av verkstedindustrien; flere med produksjon av høyt utviklede produkter, dels for eksport (Finnøy Gear & Propeller AS, I.P. Huse AS, Nils S. Hansen AS).

Reiseliv og turisme er i vekst i Sandøy. Næringen transport og lagring hadde ti prosent av arbeidsplassene i kommunen; blant annet på grunn av brønnbåtrederiet Rostein AS.

Sandøy Vindkraft AS driver en vindkraftpark på Harøy med en installert effekt på i alt 4 MW.

Samferdsel

Harøya har et godt utbygd veinett med bro/molo over til Finnøya i nord. Ellers i kommunen er veitrafikken svært beskjeden. Øyene i Sandøy er knyttet sammen med båtruter.

Det er bilfergeforbindelse fra Finnøya/Harøya nord- og østover til Sandøya, Orta og Ona, og til Småge på øya Gossen i Aukra og herfra videre til fastlandet (fergeruten Aukra-Hollingsholmen). Sørover går det bilferge fra Harøya (Myklebust) til øyene Dryna og Fjørtofta og til Brattvåg på fastlandet.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Ona fyr
Lisens: CC BY SA 3.0

Sandøy hørte til Møre og Romsdal politidistrikt, Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett. Kommunen var med i regionrådet Sunnmøre regionråd. Sandøy kommune tilsvarte soknet Sandøy i Molde domprosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandøy til Romsdal fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål var Sandøy kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med ni grunnkretser: Myklebost, Røsok, Bruvoll/Morsund, Steinshamn/Harnes, Huse, Finnøy, Orten, Sandøy og Ona/Husøy.

Historie og kultur

Kommunen ble opprettet 1867 ved utskilling fra daværende Aukra kommune. Den utgjorde 16 km2 og hadde 601 innbyggere ved utskillingen.

Kommunen fikk sine siste grenser i 1965 da den sørligste delen av Harøya (Myklebust) sammen med de tallrike, ubebodde småøyene vest for Harøya ble overført fra Haram. Dette ga Sandøy en økning i arealet på 5,4 km2 og innbyggertallet med 287 personer.

Den bebodde øya Orten/Orta og de ubebodde øyene Gåsøya og Lyngværet overført fra Sandøy til Aukra i forbindelse med kommunesammenslåinga i 2020.

Sandøy kyrkje er ei en åttekantet trekirke bygd 1812, påbygd 1879. Harøy kyrkje er ei langkirke i tre fra 1934.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet ble godkjent i 1986 og hadde tre sølv spisser møtende i høyre skjoldbrem mot en blå bakgrunn; illuderer fyrlys.

Navnet er et vanlig øynavn, har trolig betydningen ‘øya som har sandstrekninger eller sandjord’.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Opstad, Kristian, red.: Bygdeboka, 1983-84, 2 bind, isbn 82-90454-05-8, Finn boken
  • Os, Edvard: Sandøy i Romsdal, b. 1: Bygdesamfunnet, 1961, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg