Ørskog - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
129 km²
Innbyggertall
2 250 (2019)
Administrasjonssenter
Sjøholt
Fylke
Møre og Romsdal
Innbyggernavn
ørskogbygdar
Målform
nynorsk
Kommunenummer
1523 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Lauparen (1434 moh.)

Kommunevåpen

Ørskog. Fra administrasjonssenteret Sjøholt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ørskog var en kommune i Møre og Romsdal. Den ble sammen med Haram, Sandøy og Skodje slått sammen med Ålesund kommune i 2020. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Ørskog ligger ca. 40 km øst for Ålesund, på nordsiden av Storfjorden mellom Solnørvika i vest og Bjørkeneset i øst, og strekker seg fra Storfjorden og ca. 8–10 km opp til vannskillet på Ørskogfjellet.

Ørskog ble opprettet som kommune da det lokale selvstyret ble innført i 1837. Fra kommunen ble Sykkylven utskilt i 1883 (da 2029 innbyggere), og i 1955 ble ytterligere en del med 348 innbyggere overført fra Ørskog til Sykkylven. I 1965 ble Stordal og Skodje slått sammen med Ørskog til den nye Ørskog kommune, men i 1977 ble den delt igjen (da med 5293 innbyggere) i Ørskog, Skodje og Stordal kommuner.

Med de siste gjeldene kommunegrensene grenset Ørskog til Skodje i nordvest, Vestnes i nordøst, Stordal i sørøst og til Sykkylven på den andre siden av Storfjorden i sørvest.

Natur

Berggrunnen består av gneis som tilhører Kaledonidene. Lokalt er gneisen gjennomsatt av dyperuptiver ved vannskillet mellom Tresfjord i Vestnes og Vaksvika ved Storfjorden, og gabbro rundt Vassvika. En ilmenittforekomst finnes nord for Sjøholt.

Langs fjorden er det slake lier og lavland mens landskapet stiger og blir berglendt i de indre deler. Høyeste topp er Lauparen (1434 moh.) på grensen mot Vestnes og Stordal i sørøst. Vannskillet på E 136 over Ørskogfjellet ligger på 338 moh.

Bosetning

Bosetningen ligger langs Storfjorden med en særlig konsentrasjon i tettstedet og administrasjonssenteret Sjøholt (1482 innbyggere i 2014). Det er også en viss bosetning i Solnørdalen på grensen til Skodje, nord for Sjøholt i nordvest og i Hatlen ved Vaksvikelva i sørøst. I 2014 bodde 64 prosent av kommunens befolkning i Sjøholt, kommunens eneste tettsted; fylket som helhet hadde til sammenligning en tettstedsandel på 70 prosent dette året.

Med unntak av 1960-tallet har folketallet siden krigen vært jevnt økende; i tiårsperioden 2005–15 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 1,0 prosent på Sunnmøre og 0,8 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Ved sammenslåingen var rundt fem prosent av arbeidsplassene i Ørskog i primærnæringene. Jordbruket domineres av husdyrhold, særlig melkeproduksjon. Det drives noe fiskeoppdrett. Pelsdyroppdrett var tidligere var en stor næring, men er opphørt.

Industrien er beskjeden og omfattet ved sammenslåingen bare fem prosent av arbeidsplassene, 17 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien omfatter noen mindre bedrifter i verksted-, trevare- og plastindustri.

På Ørskogfjellet er det en del vinterturisme og et alpinanlegg.

I 2014 hadde 50 prosent av de bosatte yrkesaktive i Ørskog arbeid utenfor kommunen, herav 22 prosent i Ålesund, i alt 12 prosent i de fire nabokommunene Sykkylven, Skodje, Vestnes og Stordal og fem prosent i Haram. Av innpendlingen til Ørskog kommer flest fra Skodje og Ålesund; i 2014 var 22 prosent av dem som hadde arbeid i Ørskog, bosatt i disse kommunene.

Samferdsel

Gjennom Ørskog går E 136, hovedveiforbindelsen fra Ålesund til Romsdal og Dombås, likeledes E 39 (Kristiansand–Trondheim). Fra Sjøholt går vei langs fjorden innover til Stordal og Stranda (Fv. 650).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Ørskog hørte til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Ørskog kommune tilsvarte soknet Ørskog i Austre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ørskog til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

Delområder og grunnkretser i Ørskog

For statistiske formål var Ørskog kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen åtte grunnkretser: Apalset, Braute, Sjøholtstrand, Sjøholt, Lande, Ørskog, Skarbø og Vaksvik.

Historikk og kultur

Ørskog kirke på Sjøholt er en langkirke i tre fra 1873. I stedet for altertavle har kirken Kristusfigur på alteret, en kopi av den danske billedhugger Bertel Thorvaldsens berømte Kristusfigur. Krusifikset i korbuen er trolig fra en av de eldre kirkene i Ørskog. Døpefonten har et messingfat fra 1686.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1983) var tegnet av Jarle Skuseth og hadde en gull pæl mot en hermelin bakgrunn. Det symboliserte pelsdyravl, svarte røyskatthaler på hvitt røyskattskinn. Den gule søylen i midten viser skogsdrift og det at Ørskog tidligere var utskipingshavn for tømmer.

Navnet kommer av et gårdsnavn der førsteleddet er genitiv flertall av norrønt øyrr, ‘øyr, grusbanke’; gården ligger ved en elvemunning, og sisteleddet er skog.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Kjølås, G. m.fl.: Ørskog gjennom tidene, 1964–90, 3 bind.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg