Hardeknud – av England og Danmark

Hardeknud var konge av Danmark i 1035–1042 og England i 1040–1042. Han var sønn av Knut den mektige og Emma. Han var halvbror på farssiden av kong Harald Harefot av England og kong Svein Alfivason av Norge.

I følge Encomium Emmae Reginae ble Hardeknud født kort tid etter foreldrenes ekteskap i 1017. Knut hadde allerede sønnene Svein og Harald med sin første kone Alfiva av Northampton, men det fortelles at Emma satte som vilkår for ekteskapsinngåelsen med Knut at hennes framtidige sønner med Knut skulle ha fortrinnsrett til tronen. Kildene er riktignok uenige om Hardeknut var tiltenkt både Danmark og England, men det virker som om kong Knut så for seg en deling av nordsjøriket sitt da han satte sønnen Svein til underkonge i Norge i 1030 og Hardeknut til underkonge i Danmark. Harald Harefot ble tilsynelatende værende i England.

Da Knut døde i 1035 krevde Hardeknut både den danske og den engelske tronen. Han var imidlertid ute av stand til å gjøre sitt krav gjeldende i England fordi Danmark var truet av en invasjon fra kong Magnus den Gode. Harald Harefot ble derfor anerkjent som konge over hele England i 1037.

Etter striden med nordmennene ble det under et forliksmøte på Brennøyene ved utløpet av Gautelv i 1038 sluttet en avtale med Magnus den gode av Norge om at den som levde lengst av de to kongene, skulle arve den andres rike. 

Ettersom Hardeknut døde fem år før Magnus, ble norske Magnus dansk konge i 1042. Senere historieskrivere mente denne avtalen dannet utgangspunktet for Harald Hardrådes krav på den engelske tronen i 1066. 

Hardeknud ble kontaktet av moren Emma og engelske aristokrater i 1039, kanskje fordi det begynte å bli klart at  broren Harald Harefot ikke hadde lang tid igjen å leve. Hardeknud møtte Emma i Brugge i 1039 og begge ankom England i 1040 hvor han tok den engelske tronen etter broren.

Hardeknuds korte regjeringstid var preget av konflikt med det lokale aristokratiet, deriblant jarlen Godwin av Wessex som ble beskyldt for å ha medvirket til drapet i 1036 på Hardeknuds halvbror Alfred. Engelskmennene var dessuten vant til en regjeringsform der kongen regjerte sammen med et råd av de ledende aristokrater, men Hardeknud hadde styrt Danmark på mer autokratisk vis og var ikke villig til å forandre lederstil. 

Hardeknud ble videre kritisert av samtidige kilder for høy beskatning og uvanlig grusom voldsbruk mot sine undersåtter. I 1041 ble to av Hardeknuds skatteoppkrevere drept i Worcester og som straff sendte Hardeknud hæren på en fem dager lang plyndringstokt til byen. Selv om Worcester ble brent, ble få personer ble i realiteten drept i løpet av denne kampanjen, for innbyggerne hadde blitt advart i forkant.

Jarlen av Bernicia, Eadwulf, regjerte sitt nordlige jarledømme relativt uavhengig av det engelske kongedømmet, noe den autokratiske Hardeknudt mislikte sterkt. I 1041 fikk han derfor Siward, Jarlen av Northumbria med på å drepe Eadwulf, i et angrep den Angelsaksiske krønike førdømte som svik, og kongen selv ble beskrevet som en edsbryter.

Den ugifte og barnløse Hardeknud døde bare 2 år etter tronovertagelsen, og overlot England til sin halvbror på morssiden, Edvard Bekjenneren.

  • Campbell, A. red. (1998) Encomium Emmae Reginae. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Howard, I. (2008). Harthacnut: The Last Danish King of England. The History Press.
  • Lawson, M. (2004). Harthacnut [Hardecanute] (c. 1018–1042), king of England and of Denmark. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press. [http://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-12252].

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.