Gudbrandsdalens festbunad

Broderiet på den første utgaven av Gudbrandsdalens festbunad.
Av /Norsk bunadleksikon.
En av de første utgavene av Gudbrandsdalens festbunad.
Av /utlånt frå heimen husflid.

Artikkelstart

Gudbrandsdalens festbunad er en nykomponert bunad fra Gudbrandsdalen, utarbeidet av Anna og Aksel Waldemar Johannesen i 1922. De tok utgangspunkt i en stakk fra ­Gudbrandsdalen som er på Norsk Folkemuseum. Broderiet på bunaden er fritt komponert etter inspirasjon fra stakken. Bunaden har vært produsert i litt ulike varianter gjennom tida fra den ble lansert.

Det første utkastet til bunaden hadde grønt liv og blå stakk i ullstoff. Broderiet var både på livet og på et svart stoffstykke nederst på stakken, og i tillegg var det broderi på forkleet. Så ble bunaden i en periode bare lagd i samme stoff i stakk og liv, og mange ble lagd uten forkle, men med broderi oppover stakken i stedet. I dag eksisterer de ulike variantene side om side, og alle er i produksjon.

Anna og Aksel Waldemar Johannesen og Heimen Husflid i Oslo fikk stor påvirkning på bunadutviklinga i første del av 1900-tallet. Det var mange som henvendte seg til Heimen for å få hjelp med påtegning av mønster og utvikling av broderte bunader. Arbeidet skjedde i Hulda Garborgs ånd: En ønsket å videreføre det ypperste av norsk prydsøm ved å bruke ullgarnsbroderi på ullstoff i bunadene.

Den stakken som var inspirasjonskilde til bunaden, har også vært utgangspunkt for en annen bunad fra Gudbrandsdalen. Det er den såkalte Kvinne­bunad fra Gudbrandsdalen, som Den Norske Husflidsforening i Oslo utarbeidet på 1950-tallet.

Ettersom bunaden har vært i produksjon så lenge, og det har vært mange ulike produsenter gjennom tida har utseendet variert en del. En periode under og rett etter andre verdenskrig var det vanskelig å få tak i farget ullstoff, og flere bunader ble derfor brodert på hvitt stoff. Dette ble sett på som en kriseløsning, men det har også blitt brodert hvite bunader i seinere tid. Heimen Husflid i Oslo har de siste åra gått tilbake til utgangspunktet for bunaden, og lager den i dag i de opprinnelige fargene med grønt liv og blå stakk, i tillegg til de farge- og broderivariantene som har kommet til seinere.

Draktdeler

Aksel Waldemar Johannesen utformet broderiet fra stakken så det passet til både stakk, liv, lue – og etter hvert kom også ei brodert lomme til.

Gudbrandsdalens festbunad
Av /Norsk bunadleksikon.

Broderiet på bunaden har utgangspunkt i en stakk fra Gudbrandsdalen, men kunstneren Aksel Waldemar Johannesen utformet det fritt til bunaden.

Gudbrandsdalens festbunad
Av /Norsk bunadleksikon.

Livkjole

Festbunaden hadde først ulike farger og materialer i lue, liv, stakk og forkle.

Gudbrandsdalens festbunad
Av /Norsk bunadleksikon.

Bunaden har livkjole med samme fasong som de tradisjonelle livkjolene fra Gudbrandsdalen. De har et dypt utringet liv med nokså smale seler og fastsydd stakk. Stakken er foldelagt med brei midtfold og resten fordelt bakover. Stakken som var utgangspunkt for bunaden, er en stakk med preg av 1700-tallets rokokkomote og ble antagelig brukt med løst skjøteliv eller trøye til. Den tilhører samme draktskikk som den broderte stakken fra Graffer.

Heimen fører i dag en bunad med grønt liv og blå stakk, med flerfarget broderi foran og bak på livet og en brodert silkebord nederst på stakken. I tillegg fører flere produsenter bunaden med samme stoff i liv og stakk, svart eller blått. Alle har broderi foran og bak på livet, men noen har i tillegg broderi oppover stakken. På de sistnevnte brukes ikke forkle.

Løslomme

Det er lagd ei løslomme til bunaden, i samme materiale og farge som stakken, med et broderielement fra denne midt foran. Lomma lukkes med metallås og henges i overgangen mellom liv og stakk. Til bunaden med grønt liv og blå stakk er det ikke lomme.

Skjorte

Den samme skikken for skjortebruk følges til denne bunaden som til de andre livkjolene fra Gudbrandsdalen: Det brukes enten ei hvit bomullsskjorte med nuperellekanter på halskrage og håndlinninger, eller ei tilsvarende skjorte med enkelt broderi og taggekant eller trådtunger. Skjorta kan også være i lin. Skjortekragen brettes ned.

Heimen Husflid har også utviklet to egne skjorter til bunaden, begge i hvitt lin med hvitsøm. Den første er kopi av ei gammel skjorte fra Gausdal, og den eneste endringen på den nye skjorta er at kilen på skulderstykket er gjort litt større for å få bedre passform. Broderiet på hals, håndlinninger og skulderstykke er i kontursting, plattsøm, tungesting og grunnsøm. I tillegg er det trådtunger på halskrage og håndlinninger.

Den andre skjorta er kopiert etter ei skjorte fra Dovre som nå er i Maihaugens samlinger. Det er broderi på halskrage, håndlinninger, splitten ved håndlinningene, skulderstykkene og foran ved halssplitten. Broderiet er utført i klostersøm, austmannarenning, vestmannarenning og enkel uttrekks­søm, i tillegg til at det er trådtunger på halskrage og håndlinninger.

Forkle

Til den opprinnelige utgaven av bunaden ble det brukt svart silkeforkle med en brodert bord nederst. Under andre verdenskrig ble det vanskelig å få tak i slikt stoff, og dermed oppsto varianten uten forkle, men med mer broderi på stakken, og forklær i ullstoff. Til Heimens variant med grønt liv brukes i dag svart silkeforkle. Til de andre variantene uten broderi oppover stakken brukes enten svart silkeforkle eller ullforkle, eller ullforkle i samme blåfarge som stakken. Forklærne er foldelagt til ei linning i livet, og knytes med sløyfe midt bak.

Hodeplagg

Det ble komponert ei lue i svart silke til bunaden. Denne har utgangspunkt i ei bevart pullue fra Lom, men er ikke en direkte kopi. Silkelua er videreført i bunaden med grønt liv i dag, mens de andre variantene har lue av samme stoff som i livkjolen.

Ytterplagg

Til de andre livkjolene fra Gudbrandsdalen brukes ei trøye med samme fasong som den såkalte vidermtrøya. Denne har ettersittende bol og vide ermer, som er foldelagt til håndlinningene. Trøya lages i samme farge og materiale som stakken eller i svart klede uansett farge på stakken. Som alternativ brukes også en kep i samme stoff som livkjolen.

Understakk og strømper

Det er ikke bestemt noe særskilt om understakk, men det anbefales å bruke en i et stødig materiale som gir vidde til stakken. Det brukes tette, svarte strømper.

Metall

Det er bevart mye draktsølv i Gudbrandsdalen, og den mest karakteristiske pynten er en såkalt dingsilknapp, som er en halsknapp med store heng i filigransarbeid. Slike knapper er kopiert til dagens bunadbruk, og noen bruker i tillegg ei sølje under knappen. Begge festes i skjorta. Ellers ser en at mange bruker ulike typer sølv til bunaden, og en del av det motepregede sølvet som ble skapt rundt 1900, har utgangspunkt i formspråket til sølvet fra Gudbrandsdalen: lette, spinkle former for filigransheng fra knapp eller sølje. Søljene er gjerne hjerteformede og kan ha krone på toppen.

En del har også tatt i bruk sølvbelte til denne bunaden, men dette er det ikke belegg for i folkedrakttradisjonene i Gudbrandsdalen. Lommelåsene til bunaden har variert etter hva som fantes i handelen. I tillegg brukes mansjettknapper i skjorteermene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg