Gudbrandsdalens festbunad

Bunaden har livkjole med samme fasong som de tradisjonelle livkjolene fra Gudbrandsdalen. De har et dypt utringet liv med nokså smale seler og fastsydd stakk. Stakken er foldelagt med brei midtfold og resten fordelt bakover. Stakken som var utgangspunkt for bunaden, er en stakk med preg av 1700-tallets rokokkomote og ble antagelig brukt med løst skjøteliv eller trøye til. Den tilhører samme draktskikk som den broderte stakken fra Graffer.

Heimen fører i dag en bunad med grønt liv og blå stakk, med flerfarget broderi foran og bak på livet og en brodert silkebord nederst på stakken. I tillegg fører flere produsenter bunaden med samme stoff i liv og stakk, svart eller blått. Alle har broderi foran og bak på livet, men noen har i tillegg broderi oppover stakken. På de sistnevnte brukes ikke forkle.

Det er lagd ei løslomme til bunaden, i samme materiale og farge som stakken, med et broderielement fra denne midt foran. Lomma lukkes med metallås og henges i overgangen mellom liv og stakk. Til bunaden med grønt liv og blå stakk er det ikke lomme.

Den samme skikken for skjortebruk følges til denne bunaden som til de andre livkjolene fra Gudbrandsdalen: Det brukes enten ei hvit bomullsskjorte med nuperellekanter på halskrage og håndlinninger, eller ei tilsvarende skjorte med enkelt broderi og taggekant eller trådtunger. Skjorta kan også være i lin. Skjortekragen brettes ned.

Heimen Husflid har også utviklet to egne skjorter til bunaden, begge i hvitt lin med hvitsøm. Den første er kopi av ei gammel skjorte fra Gausdal, og den eneste endringen på den nye skjorta er at kilen på skulderstykket er gjort litt større for å få bedre passform. Broderiet på hals, håndlinninger og skulderstykke er i kontursting, plattsøm, tungesting og grunnsøm. I tillegg er det trådtunger på halskrage og håndlinninger.

Den andre skjorta er kopiert etter ei skjorte fra Dovre som nå er i Maihaugens samlinger. Det er broderi på halskrage, håndlinninger, splitten ved håndlinningene, skulderstykkene og foran ved halssplitten. Broderiet er utført i klostersøm, austmannarenning, vestmannarenning og enkel uttrekkssøm, i tillegg til at det er trådtunger på halskrage og håndlinninger.

Til den opprinnelige utgaven av bunaden ble det brukt svart silkeforkle med en brodert bord nederst. Under andre verdenskrig ble det vanskelig å få tak i slikt stoff, og dermed oppsto varianten uten forkle, men med mer broderi på stakken, og forklær i ullstoff. Til Heimens variant med grønt liv brukes i dag svart silkeforkle. Til de andre variantene uten broderi oppover stakken brukes enten svart silkeforkle eller ullforkle, eller ullforkle i samme blåfarge som stakken. Forklærne er foldelagt til ei linning i livet, og knytes med sløyfe midt bak.

Det ble komponert ei lue i svart silke til bunaden. Denne har utgangspunkt i ei bevart pullue fra Lom, men er ikke en direkte kopi. Silkelua er videreført i bunaden med grønt liv i dag, mens de andre variantene har lue av samme stoff som i livkjolen.

Til de andre livkjolene fra Gudbrandsdalen brukes ei trøye med samme fasong som den såkalte vidermtrøya. Denne har ettersittende bol og vide ermer, som er foldelagt til håndlinningene. Trøya lages i samme farge og materiale som stakken eller i svart klede uansett farge på stakken. Som alternativ brukes også en kep i samme stoff som livkjolen.

Det er ikke bestemt noe særskilt om understakk, men det anbefales å bruke en i et stødig materiale som gir vidde til stakken. Det brukes tette, svarte strømper.

Det er bevart mye draktsølv i Gudbrandsdalen, og den mest karakteristiske pynten er en såkalt dingsilknapp, som er en halsknapp med store heng i filigransarbeid. Slike knapper er kopiert til dagens bunadbruk, og noen bruker i tillegg ei sølje under knappen. Begge festes i skjorta. Ellers ser en at mange bruker ulike typer sølv til bunaden, og en del av det motepregede sølvet som ble skapt rundt 1900, har utgangspunkt i formspråket til sølvet fra Gudbrandsdalen: lette, spinkle former for filigransheng fra knapp eller sølje. Søljene er gjerne hjerteformede og kan ha krone på toppen.

En del har også tatt i bruk sølvbelte til denne bunaden, men dette er det ikke belegg for i folkedrakttradisjonene i Gudbrandsdalen. Lommelåsene til bunaden har variert etter hva som fantes i handelen. I tillegg brukes mansjettknapper i skjorteermene.