Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen er en bunad utviklet på begynnelsen av 1950-tallet av Den Norske Husflidsforening i Oslo. Den har utgangspunkt i en brodert stakk fra Gudbrandsdalen, som nå er ved Norsk Folkemuseum. Stakkebroderiet er nøyaktig kopiert, og ellers er bunaden utformet etter 1950-tallets stilidealer for hvordan en slik bunad skulle se ut.
Faktaboks
Den broderte stakken var en del av den såkalte Heftye-samlinga som kom til Norsk Folkemusum i 1921. Samlinga besto av gjenstander samlet fra et stort område gjennom lang tid. Det er ikke kjent hvor i Gudbrandsdalen stakken kommer fra. Den er av blått ullstoff, overbrodert med mangefarget ullgarn og metalltråd. Stakken er lagt i folder med en midtfold foran, mens resten av vidda er fordelt bakover, slik at foldene møtes midt bak. Den er sydd fast til et liv i ulldamask. Denne stakken dannet først grunnlag for Gudbrandsdalens festbunad, som Anna og Aksel Waldemar Johannesen skapte i 1922. Den gang var det om å gjøre å videreføre broderiet i ny form, og kunstnerne omskapte det til bunadbruken. På 1950-tallet var det andre idealer som rådde for bunadskaping, og nå ville en i større grad forsøke å gjenskape den lokale folkedraktskikken gjennom bunadene. Husfliden i Oslo var blant de ledende på gamle sømteknikker og mønsteravtak på den tida og bidro til mange bunadprosjekter omkring i landet. I tillegg utviklet de egne bunader.
Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen har utgangspunkt i den broderte stakken slik den er bevart ved Norsk Folkemuseum. Opprinnelig hører slike broderte stakker til i den rokokkopregede draktskikken på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. På den tida ble de brukt med løst skjøteliv eller trøye over. Rundt 1830 kom livkjolen i bruk i Nord-Gudbrandsdalen, og mange eldre plagg ble sydd om til livkjoler. En vet ikke om denne stakken ble sydd om på det tidspunktet eller seinere. Men slik originalplaggene framstår i dag, er de representanter for 1800-tallets omsøm av 1700-tallets klær.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.