Grafferbunad

Grafferbunaden har gjennomgått tre ulike perioder i løpet av 1900-tallet. Her ser vi til høgre den rekonstruerte på bakgrunn av 1700-tallsmateriale, og til venstre utgaven som livkjole.

Grafferbunad
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Grafferbunad er en bunad som har utgangspunkt i en brodert stakk fra garden Graffer i Lom, og resten av bunaden er komponert for å passe til den stakken. Bunaden har hatt to ulike utforminger gjennom tida: en med brodert liv og en med damaskliv. Det fins i tillegg en rekonstruert bunad som bygger på den samme stakken.

På 1930-tallet var det kommet flere broderte bunader fra Gudbrandsdalen i handelen. Gudbrandsdalens festbunad, Dovrebunad og Jordebunad er alle komponert på samme måte. Skaperne bak disse bunadene hadde tatt utgangspunkt i broderte draktdeler fra området og omformet dem til bruk på en livkjole med utgangspunkt i de tradisjonelle livkjolene i Gudbrandsdalen. Slik ble også Grafferbunaden til. Den har utgangspunkt i en brodert stakk fra garden Graffer i Lom. Stakken er antagelig fra slutten av 1700-tallet, og ble da brukt sammen med et løst skjøteliv eller ei trøye. Så har den på et eller annet tidspunkt blitt omformet til å passe sammen med en yngre type liv. Det var denne yngre draktskikken med sammensydd liv og stakk som ble utgangspunktet for Grafferbunadens utforming.

Mange stakker og liv fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet ble sydd om da den nye skikken med livkjole fikk fotfeste i Nord-Gudbrandsdalen rundt 1830. Den lokale betegnelsen ble snørlivskjol, etter de eldre snørelivene, men sammensydd med stakken fikk de skjulte hekter i stedet for snøring. Flere gamle stakker ble gjenbrukt på denne måten, men det ble også vevd nye stoff til livkjoler. Både de velkjente råndastakkene, trykte stakkestoff og damaskstakker ble brukt parallelt, og kanskje også noen slike broderte stakker.

Men den gangen stakken fra Graffer første gang skulle bli bunad, var det andre ideologier som rådde grunnen. Det var om å gjøre å føre videre det beste en fant av eldre broderier, og det å holde norske materialer i hevd var også viktig. Derfor var damask og silke uinteressant sammenlignet med den broderte stakken. I likhet med de andre broderte bunadene fra Gudbrandsdalen som kom i samme tidsperiode, fikk også Grafferbunaden livkjolefasong, samme stoff i stakk og liv, og broderi på alle draktdeler. Denne bunaden var i produksjon fram til 1952, da Gudbrandsdal Husflidsforening sammen med eierne av originalstakken foretok en revisjon.

Den reviderte Grafferbunaden fikk samme fasong som tidligere, men nå ble livet lagd i damask. En jobbet også på den tida med å ta opp igjen gamle sømteknikker. Mens fargene tidligere hadde variert, ble de nå standardisert. Dessuten ble det kopiert ei skjorte fra Graffer som skulle brukes til bunaden.

Den eldre varianten er fortsatt i produksjon, og broderiet på stakken avviker i vesentlig grad fra den reviderte utgaven. I tillegg brukes fortsatt en del av de gamle bunadene.

Det eksisterer en del folkelige myter rundt denne bunaden. Noen hevder at den bare kan bæres av de som har tilknytning til garden Graffer, mens andre hevder at den ikke er stedbunden i det hele tatt og er for hele landet. Det som i alle fall stemmer, er at den fikk voldsom popularitet da den ble lansert, og at den brukes over store deler av landet. Men den er altså lansert som en bunad fra Gudbrandsdalen, der den har utgangspunkt.

Draktdeler

Lomma til bunaden har også broderi fra stakken og lages i samme materiale.

Grafferbunad
Av /Norsk bunadleksikon.

Livkjole

Stakken lages i blått ullstoff med mangefarget ullgarnsbroderi. I tillegg er det brodert med metalltråd. Mønsteret består av en brei blomsterbord nederst på stakken og spredte blomster oppover stakkestoffet. Stakken er foldelagt med brei midtfold foran og resten av vidda fordelt bakover slik at foldene møtes midt bak. Stakken er sydd sammen med livet.

Livet lages i et damaskvevd stoff i bomull/viskose, oftest i rødt, men kan også være grønt. Det har fasong som de tradisjonelle livkjolene fra Gudbrandsdalen: vid halsringing, smale seler og høy rygg.

Den tidligere utgaven av bunaden ble også gjerne lagd i blått eller svart, men en periode ble den lagd i hvitt på grunn av materialknapphet under og etter andre verdenskrig. Fargene på brodergarnet og utformingen av blomstermotivene kan ha variert noe etter de ulike syerne.

Skjorte

Det er kopiert ei linskjorte fra Graffer til bunaden. Den har hvitsøm på halslinning og håndlinninger. Som alternativ brukes samme type skjorter som er i bruk til de andre bunadene fra Gudbrandsdalen. Disse er enten i lin eller bomull, og har gjerne nuperellekanter eller taggekanter på krage og linninger. På disse skjortene brettes halskragen ned.

Løslomme

Det er komponert ei lomme til bunaden. Den lages i stakkestoffet, og har et brodert motiv fra stakken foran. Den lukkes med metallås, og henger i overgangen mellom stakk og liv.

Hodeplagg

Lua til bunaden har broderielementer fra stakken
/Norsk bunadleksikon.

Det er lagd ei lue til bunaden, og denne har fulgt med fra den første utgaven til den nåværende. Den lages i stakkestoffet, har rundet pull som er rynket i nakken og sydd glatt til et framstykke. Framstykket går ned mot ørene, men har ikke knyteband. Lua er brodert på både pull og framstykke.

Ytterplagg

Det er lagd ei trøye i samme stoff som stakken. Den har utgangspunkt i de tradisjonelle trøyene som ble brukt til livkjolene i Gudbrandsdalen, med ettersittende bol og vide ermer. Den er imidlertid ikke direkte kopiert etter ei gammel trøye. Trøya lukkes med skjulte hekter foran. Som alternativ brukes en kep, komponert til bunaden.

Understakk og strømper

Det er ikke lagd egen understakk til bunaden, men en anbefaler en stødig stakk som gir vidde til overstakken. Det brukes tette, svarte strømper til bunaden.

Metall

Det er bevart mye draktsølv i Gudbrandsdalen, og den mest karakteristiske pynten er en såkalt dingsilknapp, som er en halsknapp med store heng i filigransarbeid. Slike knapper er kopiert til dagens bunadbruk, og noen bruker i tillegg ei sølje under knappen. Begge festes i skjorta. Ellers brukes det ulike typer sølv til bunaden. En del av det motepregede sølvet som ble skapt rundt 1900, har utgangspunkt i formspråket til sølvet fra Gudbrandsdalen: lette, spinkle former for filigransheng fra knapp eller sølje. Søljene er gjerne hjerteformet og kan ha krone på toppen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg