Grafferbunad

Grafferbunad er en bunad som har utgangspunkt i en brodert stakk fra garden Graffer i Lom, og resten av bunaden er komponert for å passe til den stakken. Bunaden har hatt to ulike utforminger gjennom tida: en med brodert liv og en med damaskliv. Det fins i tillegg en rekonstruert bunad som bygger på den samme stakken.

På 1930-tallet var det kommet flere broderte bunader fra Gudbrandsdalen i handelen. Gudbrandsdalens festbunad, Dovrebunad og Jordebunad er alle komponert på samme måte. Skaperne bak disse bunadene hadde tatt utgangspunkt i broderte draktdeler fra området og omformet dem til bruk på en livkjole med utgangspunkt i de tradisjonelle livkjolene i Gudbrandsdalen. Slik ble også Grafferbunaden til. Den har utgangspunkt i en brodert stakk fra garden Graffer i Lom. Stakken er antagelig fra slutten av 1700-tallet, og ble da brukt sammen med et løst skjøteliv eller ei trøye. Så har den på et eller annet tidspunkt blitt omformet til å passe sammen med en yngre type liv. Det var denne yngre draktskikken med sammensydd liv og stakk som ble utgangspunktet for Grafferbunadens utforming.

Mange stakker og liv fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet ble sydd om da den nye skikken med livkjole fikk fotfeste i Nord-Gudbrandsdalen rundt 1830. Den lokale betegnelsen ble snørlivskjol, etter de eldre snørelivene, men sammensydd med stakken fikk de skjulte hekter i stedet for snøring. Flere gamle stakker ble gjenbrukt på denne måten, men det ble også vevd nye stoff til livkjoler. Både de velkjente råndastakkene, trykte stakkestoff og damaskstakker ble brukt parallelt, og kanskje også noen slike broderte stakker.

Men den gangen stakken fra Graffer første gang skulle bli bunad, var det andre ideologier som rådde grunnen. Det var om å gjøre å føre videre det beste en fant av eldre broderier, og det å holde norske materialer i hevd var også viktig. Derfor var damask og silke uinteressant sammenlignet med den broderte stakken. I likhet med de andre broderte bunadene fra Gudbrandsdalen som kom i samme tidsperiode, fikk også Grafferbunaden livkjolefasong, samme stoff i stakk og liv, og broderi på alle draktdeler. Denne bunaden var i produksjon fram til 1952, da Gudbrandsdal Husflidsforening sammen med eierne av originalstakken foretok en revisjon.

Den reviderte Grafferbunaden fikk samme fasong som tidligere, men nå ble livet lagd i damask. En jobbet også på den tida med å ta opp igjen gamle sømteknikker. Mens fargene tidligere hadde variert, ble de nå standardisert. Dessuten ble det kopiert ei skjorte fra Graffer som skulle brukes til bunaden.

Den eldre varianten er fortsatt i produksjon, og broderiet på stakken avviker i vesentlig grad fra den reviderte utgaven. I tillegg brukes fortsatt en del av de gamle bunadene.

Det eksisterer en del folkelige myter rundt denne bunaden. Noen hevder at den bare kan bæres av de som har tilknytning til garden Graffer, mens andre hevder at den ikke er stedbunden i det hele tatt og er for hele landet. Det som i alle fall stemmer, er at den fikk voldsom popularitet da den ble lansert, og at den brukes over store deler av landet. Men den er altså lansert som en bunad fra Gudbrandsdalen, der den har utgangspunkt.