Edmond Jabès, egyptisk-fransk forfatter. Han flyttet til Frankrike i 1957 fordi jøder var uønsket i Egypt etter Suez-krisen, og han ble fransk statsborger ti år senere. Som ung ble han sterkt påvirket av surrealismen, og han samarbeidet særlig med den egyptiske surrealisten Georges Henein, men han var selv aldri medlem av bevegelsen. Bøkene hans  tar i første rekke utgangspunkt i jødenes livsopplevelser etter Holocaust. 

Jabès har fått impulser fra fransk avantgarde-litteratur og fra moderne lingvistiske teorier. Han har også vært en inspirasjonskilde for sentrale skikkelser i moderne fransk litteratur og filosofi som Maurice Blanchot, Emmanuel Lévinas og Jacques Derrida. Samtidig er Jabès preget av jødisk mystikk og kabbalisme. Han er selv ikke troende, og for ham er ordet 'Gud' blitt en betegnelse for tomhet. Men han synes også å mene at språket kan gi tilværelsen tilbake noe av den mening den mistet gjennom jødeforfølgelsene under annen verdenskrig. Derfor er «Boken» et sentralt bilde i hele Jabès' forfatterskap.

Den viktigste delen av Jabès verk består av tekster som er en mellomting mellom dikt, sanger, essayer og fragmenter. Disse har han utgitt i serier: Le Livre des questions (7 bind 1966–73,  «Spørsmålenes bok»), Le Livre des ressemblances (3 bind, 1976–80 «Likhetenes bok»). Senere har han utgitt samlinger som Le Livre du dialogue (1984, «Dialogens bok») og Le Livre de l'hospitalité (posthumt 1991, «Gjestfrihetens bok». Hans dikt er samlet i Le Seuil, le sable (1990, «Terskelen, sanden»). Tittelen viser at også ørkensanden er et grunnleggende bilde for Jabès. Han ga videre ut en samling dikt for barn: Petites poésies pour jours de pluie et de soleil (posthumt 1991, «Små dikt for regnværs- og solskinnsdager»). Jabès fikk en rekke litterære utmerkelser, særlig i Frankrike og i Israel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.