Faktaboks

Edmond Jabès
Uttale
ʒabˈɛs
Født
16. april 1912, Kairo
Død
2. januar 1991, Paris
Edmond Jabès
Edmond Jabès
Av /𝒲.
Lisens: CC BY SA 2.0

Edmond Jabès var en egyptisk forfatter som skrev på fransk. Jabès skapte en særegen litterær form som var en forening av lyrikk, sangtekster, essayer og fragmenter. I forfatterskapet sitt bygget han på problemstillinger innenfor moderne lingvistikk og litteraturteori, Han var også sterkt preget av forestillinger hentet fra jødisk religion og mystikk.

Biografi

Jabes kom fra en jødisk familie i Kairo, Som ung studerte han språk og litteratur i hjembyen og i Frankrike. Han ble også inspirert av fransk avantgardelitteratur. På 1930-tallet fikk han sterke impulser fra surrealismen, og han ble en god venn av den egyptiske surrealisten Georges Henein. Men Jabès ble selv aldri medlem av den surrealistiske bevegelsen.

Jabès flyttet til Frankrike i 1957 fordi jøder var uønsket i Egypt etter Suezkrisen. Han ble fransk statsborger ti år senere. Da han kom til Frankrike, skjedde det også vesentlige forandringer i Jabès forfatterskap. Disse forandringene innebar at han fra nå av ikke bare lot seg inspirere av moderne litteratur og filosofi, men også av jødisk tradisjon. Jabès understreket flere ganger at han selv ikke var troende. Men jødisk trosliv ble likevel stadig viktigere for forfatterskapet hans..

Jabès ble selv etter hvert en inspirasjonskilde for flere skikkelser i fransk litteratur og filosofi som Maurice Blanchot, Emmanuel Lévinas og Jacques Derrida. Disse var representanter for de mest moderne teoriene i Frankrike når det gjaldt forholdet mellom språket og virkeligheten. Men flere av dem bygget også på jødisk religiøs og filosofisk tradisjon.

Jabes og Holocaust

I tekstene sine tok Jabes utgangspunkt i jødenes livsopplevelser etter Holocaust. Han opplevde det også slik at Holocaust var en hendelse som var blitt gjentatt fra de eldste tider og til i dag. I Egypt ble den gjentatt etter Suez-krisen, fordi egyptiske nasjonalister ønsket å fordrive flest mulige jøder fra landet sitt.

Da Jabes emigrerte til Frankrike, ble han hyllet som en avantgardist fra den arabiske verden. Men også i Europa møtte han antisemittiske holdninger av det slaget han hadde forsøkt å unnslippe ved å forlate Egypt. Jabès opplevde det trolig slik at han som jøde ikke hadde et fedreland noe sted, men var en fremmed overalt. Det virker heller ikke som om opprettelsen av staten Israel hadde påvirket denne grunnleggende fremmedfølelsen, som er en forutsetning for Jabès forfatterskap. Jabès-forskerne har derfor sagt at det etter 1957 kom inn et mørkere og mer melankolsk element i bøkene hans.

Forfatterskap

Etter at Jabès hadde flyttet til Europa, ble han stadig mer opptatt av religiøse problemer. Han har selv noen ganger uttalt at han opplevde ordet Gud som en betegnelse for tomhet. Men han syntes også å mene at språket kunne gi tilværelsen tilbake noe av den meningen den hadde mistet blant annet gjennom jødeforfølgelsene under andre verdenskrig.

Derfor er «Boken» et av de viktigste bildene i hele Jabès' forfatterskap. «Boken» er verken et bilde på Talmud og andre religiøse jødiske skrifter, eller på jødisk tradisjon i vid forstand. Men kanskje er «boken» et bilde på det som blir igjen når det mest virkelige i tilværelsen, ikke lenger er tilgjengelig. Hvis det viktigste har forsvunnet, står dikteren igjen med et savn, men også med en oppgave. Virkeligheten er likesom blitt fragmentert og henger ikke lenger sammen, Men nettopp derfor må dikteren forsøke å samle bitene, så de likevel gir en slags mening.

Den viktigste delen av Jabès forfatterskap består av bøker utgitt i serier, slik som Le Livre des questions (sju bind, 1966–1973, Spørsmålenes bok) og Le Livre des ressemblances (tre bind, 1976–80 Likhetenes bok). Hver bok omfatter altså flere bind. Men Jabès omtaler dem likevel som én helhetlig bok. Bindene er deler som er skrevet og utgitt hver for seg og over flere år. Men boken er helheten dikteren må holde fast ved når virkeligheten er blitt til fragmenter, og som han må forsøke å gjenskape i verket sitt.

Mot slutten av sitt liv utgav Jabès tekstsamlinger som Le Livre du dialogue (1984, Dialogens bok) og Le Livre de l'hospitalité, 1991, Gjestfrihetens bok). Grunntanken i den siste av disse samlingene er at de mennesker som selv har møtt forfølgelse og opplevd seg som fremmede, har en særlig forpliktelse til å vise gjestfrihet overfor andre og gjøre hva de kan for å inkludere dem i fellesskapet.

Jabès lyrikk er samlet i Le Seuil, le sable (1990, Terskelen, sanden). Tittelen viser at også ørkensanden er et viktig bilde hos Jabès: Sandkornene er som en uendelighet av bittesmå fragmenter der hvert korn knapt har en mening i seg selv. Men disse uendelig små fragmentene forteller også en lang historie om Israels folk på leting etter et fedreland de aldri finner. Jabès gav også ut en samling dikt for barn: Petites poésies pour jours de pluie et de soleil (posthumt 1991, Små dikt for regnværs- og solskinnsdager).

Jabès i sin samtid og i ettertiden

Jabès har aldri fått noen stor leserkrets. Men en del av leserne hans har betraktet ham som en av de mest sentrale og mest originale skikkelsene i franskspråklig litteratur fra etterkrigstiden. Han fikk en rekke litterære utmerkelser, blant annet ble hans verk valgt ut – sammen med verkene av bare tre andre forfattere: Jean-Paul Sartre, Albert Camus og Claude Lévi-Strauss – til å representere franskspråklig litteratur og tenkning på Verdensutstillingen i Montreal i 1967. I 1987 mottok Jabès en av de mest prestisjefylte prisene for franskspråklig litteratur, Grand Prix national de la Poèsie (Den store nasjonale poesi-prisen) som var blitt opprettet få år tidligere av den franske staten. Han fikk også en rekke andre litterære utmerkelser.

En vesentlig del av Jabès' verk finnes i engelsk oversettelse. På norsk finnes Spørsmålenes bok, Første del, 1992, Solum forlag) og Lengselen etter en begynnelse, frykten for en eneste slutt (2004) i Forlaget Oktobers gjendiktningsserie.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • From the Book to the Book; an Edmond Jabès Reader, (Wesleyan University Press, 1991 og senere utgaver). Tekstene er oversatt fra fransk av Jabès ledende engelskspråklige oversetter Rosmarie Waldrop, ISBN 978 081856 2524).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg