Maurice Blanchot, fransk forfatter; var særlig opptatt av språkfilosofi og av problemene omkring det litterære verks tilblivelse og forholdet mellom litteratur og etikk. Dødsbevissthet er et gjennomgående trekk i forfatterskapet. Han la også vekt på at omgangen med litteratur kan sammenlignes med vennskap. Hans litterære essayer, Lautréamont et Sade (1949), L'Espace littéraire (1955), Le Livre à venir (1959) og L'Ecriture du désastre (1980), har hatt stor innflytelse på en rekke av etterkrigstidens franske forfattere og filosofer. Blanchot skrev også romaner og fortellinger i en form som er beslektet med nyromanen, men likevel utviklet uavhengig av denne retningen. Blant hans skjønnlitterær bøker kan nevnes Thomas l'Obscur (1941), L'Arrêt de mort (1948; norsk overs. Dødsdommen, 2001), Le dernier Homme (1957), L'Attente l'oubli (1962), L'Entretien infini (1969) og Pour l'amitié (1996). På norsk foreligger også Innriss. Essays i utvalg (1996).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.