Maurice Blanchot, fransk forfatter; var særlig opptatt av språkfilosofi og av problemene omkring det litterære verks tilblivelse og forholdet mellom litteratur og etikk. Dødsbevissthet er et gjennomgående trekk i forfatterskapet. Han la også vekt på at omgangen med litteratur kan sammenlignes med vennskap. Hans litterære essayer, Lautréamont et Sade (1949), L'Espace littéraire (1955), Le Livre à venir (1959) og L'Ecriture du désastre (1980), har hatt stor innflytelse på en rekke av etterkrigstidens franske forfattere og filosofer. Blanchot skrev også romaner og fortellinger i en form som er beslektet med nyromanen, men likevel utviklet uavhengig av denne retningen. Blant hans skjønnlitterær bøker kan nevnes Thomas l'Obscur (1941), L'Arrêt de mort (1948; norsk overs. Dødsdommen, 2001), Le dernier Homme (1957), L'Attente l'oubli (1962), L'Entretien infini (1969) og Pour l'amitié (1996). På norsk foreligger også Innriss. Essays i utvalg (1996).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.