nykritikken

Nykritikken er en retning innen amerikansk og engelsk litteraturteori og -kritikk som hadde sin første begynnelse i T. S. Eliots litteraturkritiske essayer og i I. A. Richards teoretiske skrifter tidlig i 1920-årene. Hovedverker innenfor tradisjonen er blant annet Richards Practical Criticism og René Wellek og Austin Warrens Theory of Literature (1949, norsk utgave Litteraturteori, 1970).

Faktaboks

Uttale
nˈykritˈikken
Etymologi
engelsk New Criticism

Retningen oppstod som reaksjon blant annet mot den historisk-biografiske litteraturforskning, og legger stor vekt på kunstverkets autonomi. Ytre omstendigheter rundt kunstverket tillegges ingen betydning. Følgelig blir tekstanalysen det primære for forskeren, kritikeren og pedagogen, og verkets indre sammenhenger blir gjennom metaforbruk, flertydighet, ironi og så videre viktige i analysen.

Av representanter for retningen kan nevnes Robert Penn Warren, Cleanth Brooks, Allen Tate og R. P. Blackmur. I Norge hadde retningen en viss gjennomslagskraft fra 1950-årene. Men samtidig er retningen blitt kritisert på grunn av dens antatte historieløshet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg