Emmanuel Lévinas, fransk-jødisk filosof, født i Kaunas, Litauen. Han studerte i Strasbourg, siden i Freiburg under Husserl og Heidegger, og deretter i Paris, var professor i Poitiers 1964–67 og ved Paris-lærestedene Nanterre 1967–73 og Sorbonne fra 1973.

Lévinas arbeidet i forlengelsen av Husserls og Heideggers fenomenologi. Dette er særlig tydelig i hans første arbeider, og han vant først berømmelse som Husserl-kommentator. I 1950-årene begynte han for alvor arbeidet med å utforme sin originale filosofiske etikk med det formål å overskride den tradisjonelle ontologiens etiske nøytralitet. Levinas' første hovedverk, Totalité et infini (1961), var bl.a. inspirert av den dialogiske tenkningen til Franz Rosenzweig og Martin Buber. Han tar her utgangspunkt i vårt møte ansikt til ansikt med den Andre. Verket har undertittelen «et essay om det ytre», og det sentrale poenget er at vi ikke kan oppdage hva et menneske er ved å søke i vårt eget indre, men bare i møte med et annet menneske som møter oss som et ansikt. Tradisjonelt har ontologien bestrebet seg på å finne en totalitet i virkeligheten, og Hegel er det klareste eksempelet på dette. Kierkegaard hevder at det enkelte subjektet ikke lar seg begripe på denne måten. Lévinas nærer et slektskap med Kierkegaard på dette punktet, men hevder at det er den Andre, det andre mennesket, som sprenger totaliteten. Dette forholdet til den Andre er grunnlaget for en etikk. Etikken betraktes som filosofiens grunnlagsdisiplin, og Lévinas kaller derfor sin filosofi for fundamentaletikk, i motsetning til Heideggers fundamentalontologi. Disse tankene ble videreført i hans annet hovedverk, Autrement qu'etre ou au-delà de l'essence (1974). Lévinas har vært en sentral skikkelse innenfor såkalt postmoderne etikk, og har vært en viktig inspirasjonskilde for bl.a. Jacques Derrida og Zygmunt Bauman.

I tillegg til hans filosofiske arbeider må også hans kommentarer til jødiske skrifter nevnes. De har en klar sammenheng med hans filosofiske arbeider, men Lévinas forsøkte aldri selv å foreta noen systematisk integrasjon av disse to sidene ved sin tenkning. Øvrige verker: Humanisme de l'autre homme (1972, norsk utg. Den annens humanisme, 1993), Noms propres (1975), De Dieu qui vient à l'idée (1982), Hors sujet (1987), Entre nous (1991).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. februar 2013 skrev Klaus Jøran Tollan

I en rekke kilder så er fødselsåret til Lévinas oppgitt til 1906 - og ikke 1905 slik det står i SN. Kan dere sjekke hva som er riktig?

14. februar 2013 svarte Georg Kjøll

Hei Klaus Jørgen. Det riktige fødselsåret er 1906, så jeg har rettet opp datoen hos oss nå.

Grunnen til at 1905 var oppført hos oss var antakelig at Lévinas ble født på en tid og et sted hvor den julianske kalenderen ble benyttet, og ifølge denne falt hans fødselsdato på den 30. desember 1905. Men når man bruker den gregorianske kalenderen, som vi gjør i dag, er riktig fødseldato 12. januar 1906.

Alt godt fra Georg

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.