Iran er topografisk et svært variert land. Det indre av landet består av en sentral høyslette som nesten helt er omgitt av fjell, som alle er dannet under den tertiære folding. Lavlandet utgjør bare smale striper langs kystene.

Kystlandet langs Det kaspiske hav er meget smalt, og en del ligger under havets overflate. Kystsletta består ytterst ute av sand og klitter, deretter følger en sone med saltsumper og laguner. Den nordvestre delen av kysten mot Persiabukta tilhører Shatt al-Arabs og Karuns deltaer, og er et flatt og sumpet marskområde. Øst for Bushehr stiger fjellene bratt opp fra et smalt kystbelte i kjeder som løper parallelt med kysten.

Landet er ofte hjemsøkt av ødeleggende jordskjelv; i 1968 omkom ca. 20 000 mennesker i Khorasan, i 1972 ca. 5000 i den sørlige Fars-provinsen, og i 2003 ca. 20 000 i Bam.

Geologisk kan Iran deles inn i tre hovedregioner: den sentrale høysletta; Zagrosfjellene og deres østlige fortsettelse; de nordlige fjellkjeder.

Den sentrale høysletta består av et grunnfjellsplatå, og dekker ca. halvparten av landets areal. Høysletta har en gjennomsnittshøyde på omkring 1400 moh., men det finnes også lavere forsenkninger, for eksempel i Khorasan.

En stor del av området består av ørken, særlig saltørkenen Dasht-e Kavir og sandørkenen Dasht-e Lut. Begge ørknene inneholder strekninger med steinørken, nakne bakkedrag, sandklitter, saltsjøer og store saltsumper. Elvene på platået har avløp til indre bassenger; de fleste fører vann bare i deler av året.

Zagrosfjellene løper i retning nordvest–sørøst fra Kurdistan ved grensen mot Irak og Tyrkia til Bandar Abbas ved Hormuzstredet. Fjellkjeden er ca. 1300 km lang og 160 km bred, og utgjør en komplisert geologisk sone. Det høyeste punkt er den gamle vulkanen Zard Kuh (4547 moh.). Fjellene er oppdelt av tallrike dype daler, foruten større forsenkninger. I en slik ligger Urmiasjøen (4700 km2), den største innsjøen i Midtøsten.

Sørvest for fjellene senker landet seg trinnvis ned mot Khuzestan-lavlandet ved Persiabukta. Karun, som er Irans lengste elv, springer ut i Zagrosfjellene, og er seilbar i sitt nedre løp før den forener seg med Shatt al-Arab ved Khuninshahr (tidligere Khorramshahr). Midt i Iran strekker fjellkjeden Kuh-e Rud seg i retning nordvest–sørøst. Høyeste punkt er Kuh-e Hazaran (4420 moh.).

De nordlige fjellkjeder faller i to hovedgrupper: mot vest og nordvest Elbursfjellene med utløperen Talish, og mot nordøst Kopet Dagh som danner grense mot Turkmenistan. Elbursfjellene har en gjennomsnittlig høyde på over 3300 moh., og kulminerer i den utslokte vulkanen Demavend (5670 moh.), landets høyeste fjell.

Kjeden har en bredde på bare 80–150 km, og fjellene stiger steilt opp fra kystlandet langs Det kaspiske hav. En enkelt elv, Safid Rud, gjennombryter den nordvestre delen av fjellkjeden og danner et stort delta i Det kaspiske hav.

Iran ligger i det subtropiske beltet, men klimaet karakteriseres av store forskjeller mellom sør og nord og mellom lavland og høyland. Klimaet er generelt kontinentalt med store årlige temperaturvariasjoner.

Størstedelen av landet har steppe-, noen områder ørkenklima, med årsnedbør under 250 mm. I lavlandet langs Kaspiske hav og på nordskråningene av Elbursfjellene faller det imidlertid i gjennomsnitt 1000–1500 mm nedbør i året. Regntiden er de fleste steder om vinteren, hvilket har sammenheng med denne årstidens vestlige sirkulasjonstype (middelhavsklima), men de kaspiske lavlandsområdene har også sommernedbør.

Middeltemperaturen i januar er ca. 15 °C langs kysten i sør, gjennomgående 0–5 °C i høylandet, der det ikke sjelden snør. I fjelltraktene er middeltemperaturen om vinteren vesentlig under 0 °C, og det faller atskillig snø. Sommertemperaturene er de fleste steder svært høye. Middeltemperatur i juli–august ligger omkring 35 °C i lavereliggende strøk ved Persiabukta, og omkring 25–30 °C i høylandet (1000–2000 moh.). Ved Persiabukta er sommertemperaturer i nærheten av 50 °C ikke uvanlige, og selv i Teheran (1590 moh.) måles det ofte temperaturer omkring 43 °C.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.