Kasakhstan strekker seg 1700 km fra nord til sør og 3000 km fra øst til vest. Mesteparten av republikken består av sletteland, men i sørøst og øst trenger høyere fjell inn. Det vidstrakte lavlandet som omgir Kaspiske hav i nord, består av en nesten fullstendig flat slette, som til størstedelen ligger under havets nivå. To forsenkninger, 131 muh. og 70 muh., ligger lavere enn overflaten til Kaspiske hav (28 muh.). Lavlandet får avløp gjennom Ural og Emba som begge renner til Kaspiske hav. Mugodzjaryhøydene (656 moh.), den sørligste forlengelsen av Uralfjellene, skiller Det kaspiske lavlandet fra Turanlavlandet (Turanske slette) øst og nord for Aralsjøen. Deler av Ustjurtplatået mellom Aralsjøen og Kaspiske hav, et ca. 300 m høyt, flatt og goldt platå, hører med til Kasakhstan.

Kasakh-høylandet, et sterkt erodert bakkeland ca. 500–1000 moh., danner hjertet i Kasakhstan. Dette høylandet danner vannskillet mellom de elvene som har avløp nordover til Polhavet gjennom Irtysj med bielver, og de som renner til det indre. Ili renner ut i Balkhasj, Syr-Darja i Aralsjøen, og elven Nura munner ut i innsjøen Tengiz. Mellom nedre Syr-Darja og Balkhasj ligger Betpak-Dala- eller Golodnajasteppen, 'Hungersteppen', og sør for denne ligger et ørkenlandskap. Flere fjellkjeder, bl.a. Altaj, Tarbagatai og Tian Shan, strekker inn i de østlige og sørøstlige deler av Kasakhstan. Toppene når opp i høyder på mellom 3000 og 4000 moh. Høyest når Pik Talgar (4951 moh.) i Tian Shan, rett sør for Almaty.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.