Faktaboks

Jean-Baptiste Colbert
Uttale
kålbˈɛ:r
Født
29. august 1619, Reims, Frankrike
Død
6. september 1683, Paris, Frankrike
Jean-Baptiste Colbert
Jean-Baptiste Colbert var en ledende fransk statsmann på omtrent alle områder.
Av .

Jean-Baptiste Colbert var en ledende fransk statsmann på omtrent alle områder.

Han var sønn av borgerlige foreldre i Reims, kom tidlig inn i krigsministeriet og vakte her Mazarins oppmerksomhet. Den mektige kardinal knyttet ham til sin tjeneste og anbefalte ham til den unge Ludvig 14. Colbert var finansminister i 1661–1683 og ble etter hvert Frankrikes ledende statsmann på omtrent alle områder. Det var hans mål å gjøre Frankrike like rikt som Nederland. Dette mål søkte han å nå ved sin egen form for merkantilisme, ofte kalt colbertisme. Han lot råvarer innføre uten avgift, men la stor toll på ferdige produkter, særlig nederlandske.

Til fremhjelp av innenlandsk industri og handel bygde han ut samferdselsveiene, for eksempel kanalen fra Garonne til Middelhavet (Canal-du-Midi). Like ens tok han bort mange indre tollgrenser som hemmet vareutveksling og transport, og han samordnet mynt, mål og vekt i riket. Han hentet industriarbeidere og teknisk kyndige fra andre land, grunnla kongelige fabrikker og gav privilegier og subsidier til privat industri.

Colbert la også vekt på at industriprodukter og andre varer skulle fylle visse kvalitetskrav og være ensartet. Dette førte til et system av forskrifter som har virket noe stivt på ettertiden. Han forenklet styringsverket, avskaffet mange unødvendige poster, moderniserte statens bokføring, utryddet en god del korrupsjon og sløseri, og forsøkte å fordele skattetrykket jevnere, blant annet ved å legge om fra direkte skatter (la taille) til indirekte. Men Ludvig 14 tillot ham ikke å ta bort adelens og presteskapets skatteprivilegier.

Colbert skapte Frankrikes første moderne krigsflåte. Da han døde, telte den over 200 krigsskip, og havnene Rochefort, Cherbourg, Brest og Dunkerque var tilsvarende utbygd. Han bremset hugenott-forfølgelsen, fordi han regnet hugenottene for nyttige og verdifulle borgere. For handelen med India, middelhavslandene og Nord-Europa opprettet han handelskompanier.

Til kronens oppgaver regnet han også omsorg for kunst og vitenskap. I 1663 grunnla han Académie des inscriptions et belles-lettres og i 1666 Académie des sciences. Så systematisk som Colbert tenkte seg sin reformpolitikk, fikk han ikke satt den ut i livet. Blant annet må man gå ut fra at kongen ikke forstod hans store klarsyn. Men hans «system» ble likevel epokegjørende og grep kraftig inn i hele Europas økonomiske utvikling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg