Jean-Baptiste Colbert, fransk statsmann. Sønn av borgerlige foreldre i Reims, kom tidlig inn i krigsministeriet og vakte her Mazarins oppmerksomhet. Den mektige kardinal knyttet ham til sin tjeneste og anbefalte ham til den unge Ludvig 14. Colbert var finansminister 1661–83 og ble etter hvert Frankrikes ledende statsmann på omtrent alle områder. Det var hans mål å gjøre Frankrike like rikt som Nederland. Dette mål søkte han å nå ved sin egen form for merkantilisme, ofte kalt colbertisme. Han lot råvarer innføre uten avgift, men la stor toll på ferdige produkter, særlig nederlandske. Til fremhjelp av innenlandsk industri og handel bygde han ut samferdselsveiene, f.eks. kanalen fra Garonne til Middelhavet (Canal-du-Midi). Like ens tok han bort mange indre tollgrenser som hemmet vareutveksling og transport, og han samordnet mynt, mål og vekt i riket. Han hentet industriarbeidere og teknisk kyndige fra andre land, grunnla kongelige fabrikker og gav privilegier og subsidier til privat industri.

Colbert la også vekt på at industriprodukter og andre varer skulle fylle visse kvalitetskrav og være ensartet. Dette førte til et system av forskrifter som har virket noe stivt på ettertiden. Han forenklet styringsverket, avskaffet mange unødvendige poster, moderniserte statens bokføring, utryddet en god del korrupsjon og sløseri, og forsøkte å fordele skattetrykket jevnere, bl.a. ved å legge om fra direkte skatter (la taille)til indirekte. Men Ludvig 14 tillot ham ikke å ta bort adelens og presteskapets skatteprivilegier.

Colbert skapte Frankrikes krigsflåte. Da han døde, telte den over 200 krigsskip, og havnene Rochefort, Cherbourg, Brest og Dunkerque var tilsvarende utbygd. Han bremset hugenottforfølgelsen, fordi han regnet hugenottene for nyttige og verdifulle borgere. For handelen med India, middelhavslandene og Nord-Europa opprettet han handelskompanier. Til kronens oppgaver regnet han også omsorg for kunst og vitenskap. I 1663 grunnla han Académie des inscriptions et belles-lettresog 1666 Académie des sciences.Så systematisk som Colbert tenkte seg sin reformpolitikk, fikk han ikke satt den ut i livet. Bl.a. må man gå ut fra at kongen ikke forstod hans store klarsyn. Men hans «system» ble likevel epokegjørende og grep kraftig inn i hele Europas økonomiske utvikling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.