Jules Mazarin var en fransk statsmann født i Italia. I 1634 kom han til Frankrike som pavens sendemann og gikk 1639 i fransk tjeneste etter oppfordring fra Richelieu. I 1640 ble han kardinal, men han var ikke presteviet. Han var Richelieus trofaste elev, og fulgte ham som minister da Richelieu døde i 1642.
Mazarin vant enkedronningen, Anna av Østerrike, for seg, og ble snart hennes elsker. Han vant også den unge Ludvig 14s tillit, men ble hatet av adelen og borgerskapet som italiensk oppkomling. Han var mest interessert i utenrikspolitikken og skaffet Frankrike store fordeler, særlig på bekostning av det Habsburgske riket.
Innenlands var Mazarins politikk mindre vellykket. Mazarin klarte ikke å få bukt med den høyaristokratiske opposisjonen, og da det 1648 ble gjort et forsøk på å beskatte embetsmennene, førte det til opprør (Frondekrigen). To ganger måtte Mazarin rømme fra Frankrike, men han kom tilbake for godt i 1653. Da Frankrike inngikk fred med Spania i 1659 fikk Mazarin avtalt giftermål mellom Ludvig 14 og Maria Teresia av Spania. Han ville skaffe Frankrike De spanske Nederlandene som hennes arv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.