magnetisk flukstetthet

Artikkelstart

Magnetisk flukstetthet er i fysikken et mål som brukes for å beskrive magnetiske felter. SI-enheten for magnetisk flukstetthet er tesla, med symbol T.

Faktaboks

Uttale
magnˈetisk flukstetthet

Den magnetiske flukstettheten er en vektorstørrelse som vanligvis betegnes med \(\mathbf B\) eller \(\vec B\). Vektoren peker overalt i magnetfeltets retning, og størrelsen av vektoren svarer til styrken av feltet.

Magnetisk kraft på en ladning

For en ladning Q som har farten \(\mathbf v\) gjennom et magnetfelt er kraften på ladningen gitt ved uttrykket \[ \mathbf F = Q \mathbf v \times \mathbf B. \] Her står \(\times\) for kryssproduktet eller vektorproduktet av de to vektorene. Hvis \(\mathbf v\) og \(\mathbf B\) står normalt på hverandre, blir kraften \( F = QvB \) med retning normalt på både \(\mathbf v\) og \(\mathbf B\). Denne sammenhengen blir ofte brukt som definisjonen på magnetisk flukstetthet.

Magnetisk fluks

Den magnetiske fluksen gjennom en flate som står vinkelrett på magnetfeltet er lik flukstettheten ganger arealet av flaten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg