Triangulering, metode for måling av vinkler. All rasjonell kartlegging bygger på en rekke triangelpunkter hvis innbyrdes beliggenhet (avstander og høydeforskjeller) bestemmes ved triangulering. Triangelpunkter kan være av første og annen ordens punkter og punkter av lavere (tredje, fjerde) orden. Første ordens punkter bestemmes med den største nøyaktighet; de velges helst med en innbyrdes avstand av 30–60 km fordelt over hele landet. Enkelte av våre første ordens punkter er knyttet til internasjonale geodetiske nett ved hjelp av satellittregistreringer. Også annen ordens punkter bestemmes med stor nøyaktighet med avstand mellom punktene fra 10 til 20 km. Ved sammenbinding av de enkelte punkter får man et nett (triangelnett), og ved å måle vinkler (horisontale og vertikale) i dette triangelnett kan punktenes innbyrdes beliggenhet beregnes.

Triangulering bygges på grunnlinjer (basis) hvis lengde måles med den aller største grad av nøyaktighet. Triangelpunktenes beliggenhet angis ved hjelp av koordinater i forhold til en bestemt meridian, som for den norske måling er meridianen gjennom Oslo observatorium, og ved hjelp av høydeangivelser ut fra et bestemt 0-nivå. Koordinatene kan enten være rettvinklet eller geografiske.

Metoden er nå erstattet av posisjonsbestemmelse ved satellittmålinger, hvor koordinatene blir referert til et nytt geodetisk grunnlag, EUREF89.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.