Pantomime, (av pan- og gr. 'etterligne'), skuespill hvor handlingen fremstilles ved stumt spill: mimikk, bevegelser og dans. Pantomimisk fremstilling er kjent fra flere naturfolk, og har vært populært i Kina og Japan. I Europa utfoldet pantomimen seg i Roma fra Augustus' tid, under det antikke dramas forfall. I de følgende hundreår ble det en alminnelig folkeforlystelse. Innholdet var som oftest uanstendig.

Fra pantomimen utviklet den italienske maskekomedien seg. Den fant også vei til Norden. I København oppførte familien Price pantomimer i første halvdel av 1800-tallet, og Tivoli har fremdeles pantomimeforestillinger. I Paris gav Jean-Louis Barrault pantomimen nytt kunstnerisk liv. Tidens mest berømte mimiker er Marcel Marceau, som har opptrådt over hele verden. I England oppstod en helt særegen form for pantomimeteater, en kombinasjon av klassisk mytestoff, ballett, akrobatikk og harlekinade, som etter hvert har fått sine egne stående figurer, og som fortsatt er del av den tradisjonelle britiske juleunderholdningen.

Pantomime er en viktig del av teaterlivet i flere østeuropeiske land; både polske og tsjekkiske pantomimekunstnere har gjestet Norge. I Norge fra 1980-årene har pantomimisk fremstilling først og fremst vært tatt i bruk av enkelte frie teatergrupper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.