kabyler

Kabylene er bønder og dyrker oliven og fiken, som gir overskudd for salg, samt frukt og grønnsaker og en del hvete og bygg. Storfe holdes for pløying; februket har lite omfang på grunn av knapphet på beiter. Eiendommene er små (1 til 2 hektar) og jorden forholdsvis ufruktbar. Dette landbruksområdet er det tettest bosatte i Algerie. Stor-Kabylia har overalt mer enn 100 innbyggere per km², i noen distrikter over 250.

Jordbruk og håndverk kan ikke brødfø kabylene der de bor; overbefolkningen har i lang tid tvunget frem både utflytting og arbeidsmigrasjon av menn, som sender penger fra arbeidsstedet i Algeries byer. Siden første verdenskrig har arbeidsmigrasjonen i stigende grad gått til den tidligere kolonimakten Frankrike, der kabylene utgjør omtrent halvparten av vel 1,7 millioner algeriere.

I Kabylia er landsbyene store (opptil flere tusen innbyggere) og bygd i stein på åsryggene. En husklynge rundt et tun rommer en patriarkalsk storfamilie; flere slike utgjør en agnatisk ætt med eget kvarter i landsbyen og sammenhengende jordegods. Landsbyen er en politisk enhet, styrt av et råd (djemaa) av alle voksne menn og en leder (amin) valgt for ett år, og med skrevne straffe- og bøtelover (qanun) av før-islamsk opphav. Før den franske erobringen i 1851 var hver landsby politisk suveren.

Kabylene gjorde ved flere anledninger opprør og kraftig motstand mot franskmennene, og landet var et kjerneområde for FLN under uavhengighetskampen 1954–1962.

Siden 1962 har kabylene under sine egne ledere inntatt en halvveis uavhengig posisjon i Algerie. Blant algeriske landbefolkninger står de i en særstilling ved at en anselig del av landets politiske og intellektuelle elite er av kabyl-opphav, samt en stor del av hovedstaden Algers befolkning.

• Algeries befolkning