A. D. Hope var en australsk lyriker, essayist og kritiker. Han var mangeårig professor i engelsk litteratur ved flere universiteter.

Hope skrev i den klassiske tradisjon av rytme og rim, og regnes som en intellektuell, «lærd» dikter. Poesien hans er full av mytiske, bibelske og litterære hentydninger, samtidig som fysisk kjærlighet og det groteske er viktige temaer. Han debuterte med diktsamlingen The Wandering Islands (1955, De vandrende øyer); ellers kan nevnes A Late Picking: Poems 1965–74 (1978, En sen innhøsting: Dikt 1965-74), The Tragical History of Dr Faustus (1982, Den tragiske historien om Dr. Faustus), The Age of Reason (1985, Fornuftens tid), Orpheus (1991) og The Scythe Honed Fine: A. D. Hope, A Celebration for his 90th Birthday (1997, Ljåen slipte bra: A. D. Hope, En feiring for hans 90-årsdag).

Et av Hopes fineste dikt er William Butler Yeats – en hyllest til en dikterkollega. Han var en sentral figur i diskusjonen om normer for og evaluering av australsk litteratur, blant annet i essayet Standards in Australian Literature (1956, Standarder i australsk litteratur).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.