Faktaboks

Andreas Randel

Andreas Pettersson

Født
6. oktober 1806, Ramdala, Blekinge, Sverige
Død
27. oktober 1864, Stockholm, Sverige
Andreas Randel
Andreas Randel
Av /𝒲.

Andreas Randel var en svensk komponist, fiolinist og pedagog. Som komponist ligger han stilistisk på grensen mellom en sen Joseph Haydn og den tidlige romantikken.

Randel studerte komposisjon med Luigi Cherubini i Paris. Fiolin studerte han med Pierre Baillot (1771–1842), også det i Paris. Som fiolinist var Randel svært opptatt av den pedagogiske siden av sitt yrke. I 1858 oppsøkte han derfor flere musikalske tyske og franske institusjoner for å lære det nyeste på det musikalsk-pedagogiske området for derved å utvikle Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm, der han ble professor i 1859.

Estetikk

Som komponist viser Randels kammermusikk, spesielt i strykekvartettene, stilistisk slektskap med den sene Joseph Haydn, der de enkelte instrumentene var frigjort fra basso continuo-formen, hadde nådd selvstendig status og der harmonikken hadde fått begynnende romantiske trekk. I Randels sanger og romanser knyttes en enkel melodikk sammen med en ukomplisert form til et behersket romantisk uttrykk. I hans komposisjoner for solofiolin, først og fremst fiolinkonsertene, viser han seg på den andre siden som en formidabel virtuos i den franske fiolintradisjonen med Giovanni Battista Viotti (1753–1824), Jacques-Pierre-Joseph Rode (1774–1830) og Randels lærer, Pierre Baillot – alle kjennetegnet av en ytterst virtuos teknikk sammen med en nobel patos og en melodisk og syngende tone.

Biografi

Oppvekst og studier

Randel vokste opp med spillemannsmusikk og salmer på en fiolin som han fikk av en omreisende folkemusiker. Tolv år gammel kom han til Karlskrona i Sør-Sverige der teatermannen Fredrik Wilhelm Ståhlberg sørget for hans skolegang og grunnleggende musikkutdannelse. Ved et kongebesøk i Karlskrona i 1821 sørget adelsmannen Gerhard De Geer for at kronprins Oscar I kom til å legge merke til Randels talent. Resultatet ble at Randel fikk reise til Paris for å studere ved konservatoriet i den franske hovedstaden på kronprinsens bekostning.

Etter å ha prøvespilt ved konservatoriet ble Randel antatt som elev i den berømte Pierre Baillots fiolinklasse. I komposisjon fikk Randel Luigi Cherubini som lærer ved konservatoriet i årene 1822–1828, og ved avslutningen skrev Cherubini et meget hedrende eksamensvitnemål til Randel.

Ansettelse i Kungliga Hovkapellet

Innen han reiste tilbake til Sverige spilte Randel flere konserter i Paris som elev av Pierre Baillot. Tilbake i Stockholm fikk Randel ansettelse som fiolinist i Kungliga Hovkapellet, var 2. konsertmester årene 1838–1861 og 1. konsertmester i 1861–1864. Fra 1844 var Randel ansatt som fiolinlærer og fra 1859 professor ved Kungliga Musikaliska Akademien. Han ble medlem i akademiet allerede i 1837.

Konsertmester-oppgaver

Som 1. konsertmester var hans hovedoppgave først og fremst å spille i orkestret ved operaforestillinger. I tillegg måtte han imidlertid være solist ved Kungliga Hovkapellets konserter i egne og andres verk, samt opptre som kammermusiker i forskjellige sammenhenger. Orkestrets konsertmestre hadde dessuten ansvar for mellom-aktsmusikken ved operaen, og i årene 1844–1862 arrangerte og komponerte Randel musikken til rundt 20 skuespill, i tillegg til at han dirigerte skuespillene samt flere av operaforestillingene.

Andre musikkaktiviteter

Randel var også lærer i fiolin ved Kungliga Musikaliska Akademien fra 1844 og professor ved akademiet fra 1859. Mellom 1853 og 1862 var han dirigent for sangkoret «Par Bricoles». Han komponerte i tillegg sørgemarsjen til kong Oscar I’s begravelse og ouverturren til Karl XV’s bryllup.

Verk i utvalg

Orkesterverk

  • Ouverture i E-dur (1839)
  • Ouverture i D-dur (1841)
  • Verk for fiolin og orkester
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 1 i d-moll (oppført 1831)
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 2 i e-moll
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 3 i A-dur, «Concertino» (oppført 1834)
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 4 i D-dur
  • Variasjoner og polonese over et norsk tema (oppført 1829)
  • Potpurri over svenske folkeviser (oppført 1837)
  • Fantasi over svenske folkeviser (1843)

Verk for orkester med soloinstrumenter

  • «Fantasie concertante» i g-moll for fløyte, cello og orkester (oppført 1840)
  • Variasjoner for fagott og blåseorkester i Ess-dur (oppført 1850)

Kammermusikk

  • Tre strykekvartetter. Nr. 1 i G-dur, trykt 1858

Verk for solo-fiolin

  • 10 études caractéristiques (trykt 1843)
  • Fantasi for 2 fioliner
  • Duo concertante for 2 fioliner.

Scenemusikk

  • «Värmlänningarna» (1846)

Ballettmusikk

  • «Rosens Bild» (1855)

I tillegg klaverstykker, stykker for fiolin og klaver, sanger med klaver og forskjellige korkomposisjoner og skuespillmusikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg