Andreas Randel

Randel vokste opp med spillemannsmusikk og salmer på en fiolin som han fikk av en omreisende folkemusiker. Tolv år gammel kom han til Karlskrona i Sør-Sverige der teatermannen Fredrik Wilhelm Ståhlberg sørget for hans skolegang og grunnleggende musikkutdannelse. Ved et kongebesøk i Karlskrona i 1821 sørget adelsmannen Gerhard De Geer for at kronprins Oscar I kom til å legge merke til Randels talent. Resultatet ble at Randel fikk reise til Paris for å studere ved konservatoriet i den franske hovedstaden på kronprinsens bekostning.

Etter å ha prøvespilt ved konservatoriet ble Randel antatt som elev i den berømte Pierre Baillots fiolinklasse. I komposisjon fikk Randel Luigi Cherubini som lærer ved konservatoriet i årene 1822–1828, og ved avslutningen skrev Cherubini et meget hedrende eksamensvitnemål til Randel.

Innen han reiste tilbake til Sverige spilte Randel flere konserter i Paris som elev av Pierre Baillot. Tilbake i Stockholm fikk Randel ansettelse som fiolinist i Kungliga Hovkapellet, var 2. konsertmester årene 1838–1861 og 1. konsertmester i 1861–1864. Fra 1844 var Randel ansatt som fiolinlærer og fra 1859 professor ved Kungliga Musikaliska Akademien. Han ble medlem i akademiet allerede i 1837.

Som 1. konsertmester var hans hovedoppgave først og fremst å spille i orkestret ved operaforestillinger. I tillegg måtte han imidlertid være solist ved Kungliga Hovkapellets konserter i egne og andres verk, samt opptre som kammermusiker i forskjellige sammenhenger. Orkestrets konsertmestre hadde dessuten ansvar for mellom-aktsmusikken ved operaen, og i årene 1844–1862 arrangerte og komponerte Randel musikken til rundt 20 skuespill, i tillegg til at han dirigerte skuespillene samt flere av operaforestillingene.

Randel var også lærer i fiolin ved Kungliga Musikaliska Akademien fra 1844 og professor ved akademiet fra 1859. Mellom 1853 og 1862 var han dirigent for sangkoret «Par Bricoles». Han komponerte i tillegg sørgemarsjen til kong Oscar I’s begravelse og ouverturren til Karl XV’s bryllup.

• Ouverture i E-dur (1839)
• Ouverture i D-dur (1841)
• Verk for fiolin og orkester
• Konsert for fiolin og orkester nr. 1 i d-moll (oppført 1831)
• Konsert for fiolin og orkester nr. 2 i e-moll
• Konsert for fiolin og orkester nr. 3 i A-dur, «Concertino» (oppført 1834)
• Konsert for fiolin og orkester nr. 4 i D-dur
• Variasjoner og polonese over et norsk tema (oppført 1829)
• Potpurri over svenske folkeviser (oppført 1837)
• Fantasi over svenske folkeviser (1843)

• «Fantasie concertante» i g-moll for fløyte, cello og orkester (oppført 1840)
• Variasjoner for fagott og blåseorkester i Ess-dur (oppført 1850)

• Tre strykekvartetter. Nr. 1 i G-dur, trykt 1858

• 10 études caractéristiques (trykt 1843)
• Fantasi for 2 fioliner
• Duo concertante for 2 fioliner.

• «Värmlänningarna» (1846)

• «Rosens Bild» (1855)

I tillegg klaverstykker, stykker for fiolin og klaver, sanger med klaver og forskjellige korkomposisjoner og skuespillmusikk.