Økonomi og næringsliv i Den sentralafrikanske republikk

Sentralafrikanske republikk har store naturressurser, særlig skog og mineraler, men landets geografiske beliggenhet, dårlig utviklet infrastruktur og lave befolkning, så vel som politisk og økonomisk vanstyre, har gjort at disse bare i begrenset grad har ført til samfunnsmessig utvikling. Sentralafrikanske republikk er derfor forblitt et av Afrikas økonomisk minst utviklede land. Det har betydelige inntekter fra mineralutvinning, særlig diamanter, men om lag 80 % av befolkningen er sysselsatt i jordbruk, skogbruk og fiske, som også svarer for om lag halvparten av landets BNI. Politisk uro i andre halvdel av 1990-årene rammet økonomien, og påførte industrien betydelige ødeleggelser. Transporten til havet, som for en stor del går gjennom Kongo, ble i 1990-årene rammet av borgerkrigen der.

Sentralafrikanske republikk har en økonomi som i hovedsak er dominert av landbruk, selv om en betydelig del av eksportverdien kommer fra bergverk. Bare omtrent 3 % av landets totale areal er oppdyrket; nærmere halvparten av arealet er skogkledd. Landbrukssektoren, inkl. skogbruk og fiske, stod ved årtusenskiftet for vel 70 % av sysselsetting og nær 60 % av BNI. Jordbruket er konsentrert i de tropiske skogområdene i sørvest, og savannen i de nordvestre og sentrale deler av landet. Størstedelen av jordbruksproduksjonen er for lokalt og innenlandsk konsum; eksporten er begrenset – landet er ikke selvforsynt med mat, og må følgelig importere. For lokalt konsum dyrkes særlig kassava, mais, hirse, sorghum (durra), jordnøtter og ris. Det har i de senere år blitt satset betydelig på husdyrhold, men kjøttproduksjonen er for liten til å dekke behovet. Eksportproduktene er fremfor alt bomull og kaffe, samt noe tobakk; videre er det satset på grønnsaker. Produksjonen av kaffe har gjennomgått store svingninger, mens bomullsavlingene økte vesentlig fra midten av 1990-årene. Sentralafrikanske republikk har store skogområder som er lite utnyttet. Skogene (35,8 mill. hektar), særlig i sørvest, har mye hardfibrede, verdifulle treslag. Utnyttelsen av denne ressursen har blitt hemmet særlig av manglende transportmuligheter, en stor del av tømmertransporten skjer ved fløting. Eksporten av tømmer står for ca. 10 % av samlet eksportverdi.

Sentralafrikanske republikk har store mineralforekomster, og det er særlig diamantleiene som utnyttes. Diamanter finnes særlig vest og sørvest i landet. Eksportvolumet varierer en del, først og fremst pga. smugling over grensen i sør, og sektorens bidrag til BNI er trolig vesentlig større enn de offisielle tall på ca. 7 %. Diamanter står for ca. 40 % av landets offisielle eksportinntekter.

Det er også noe utvinning av gull, og det er påvist forekomster av bl.a. uran, jernmalm, kopper og tinn. Mangelfull infrastruktur, og behov for store investeringer, reduserer mulighetene for å utnytte mineralforekomstene.

Industrien er lite utviklet og består av små foretak innen næringsmiddel-, trevare- og tekstilproduksjon. Industriproduksjonen ble hardt rammet av politisk uro fra midten av 1990-årene, og lider også under mangelfull tilgang på energi. Industrien stod i 2000 for vel 9 % av BNP.

Landets produksjon av elektrisitet skjer vesentlig fra vannkraft, fra to stasjoner ved M´Bali-fallene.

Landet har en negativ handelsbalanse med utlandet. Viktigste eksportvarer er diamanter, tømmer, bomull og kaffe. Viktigste importvarer er maskiner, kjøretøyer og kjemikalier. Frankrike dominerer som handelspartner og gir også betydelig økonomisk hjelp. Andre viktige handelspartnere er Nederland, Kamerun, Japan, Sveits, Belgia og Kongo.

Landet har en dårlig utbygd infrastruktur og store deler av landet er utilgjengelig. Dette er en hemsko for økonomisk utvikling. Veinettet består av 24 000 km, hvorav ca. 2 % har fast dekke. Landet har ingen jernbane, og planer om tilknytning til Kamerun, Gabon og Sudan har strandet på finansiering. Tilknytning til det transafrikanske veinettet ble fullført i 1984, med en ny vei til Kamerun. Indre vannveier utgjør ca. 7000 km, hvorav 2800 km er navigerbare. Oubangui-elven er farbar for sjøgående fartøyer nedenfor Bangui, som er landets viktigste havneby. Over denne havnen går størstedelen av landets eksport, og også deler av Tsjads eksport. Viktigste internasjonale lufthavn er Mpoko utenfor Bangui.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.