født i Stavanger, norsk forfatter. Oppholdt seg i USA 1890–91, debuterte som lyriker 1892 med to dikt i Samtiden. 1893 sendte han ut en samling Digte, som straks vakte oppsikt og strid pga. sin dristige nye form. Han publiserte siden dikt i aviser og tidsskrifter, men utgav vesentlig prosa-arbeider: fortellingene To novelletter (1895), romanen Korset (1896), skuespillet De røde draaber (1897). Skuespillet Om vaaren (skrevet 1898) ble oppført på Nationaltheatret i 1902. Enakteren Esther ble trykt i Samtiden 1899. Posthumt utkom den ufullførte En præsts dagbog (1900). I 1903 ble det utgitt et bind etterlatte skrifter med bl.a. hans dagbok fra USA; 1917 kom en utgave skrifter i 2 bind, men først en trebinds utgave fra 1950 gir et fullstendig bilde av forfatterskapet. Samlede skrifter I-III ble utgitt i 2000 i forbindelse med 100-årsdagen for Obstfelders død (29. juli). L. C. Nielsens papirer (2000) er en roman om Obstfelder skrevet av Einar O. Risa.
Obstfelder er den fremste representant for en tidlig modernistisk lyrikk i Norge, og som sådan har han øvd en veldig innflytelse på senere norsk lyrikk. Han brøt med «rimtvangen» og de faste versemålene og hans «frie vers» er utpreget musikalske. I sine dikt uttrykker han ofte en følelse av angst, ensomhet og fremmedgjøring samtidig som han formidler religiøse lengsler. Hans poesi blir ofte betraktet som en litterær pendant til Edvard Munchs ekspresjonistiske billedkunst.
En byste av Obstfelder, utført av Gustav Vigeland, ble avduket i byparken i Stavanger i 1917. En lignende byste står på Obstfelders grav på Frederiksberg kirkegård i København. En byste utført av Per Palle Storm ble avduket i Trondheim 1970.