En «kirgisisk» autonom sovjetrepublikk ble opprettet i 1920 som en del av den russiske føderasjonen. I 1936 ble den oppgradert til unionsrepublikk under navnet Den kasakhiske unionsrepublikk. Stalins tvangskollektivisering i 1930-årene rammet kasakhene svært hardt. De fleste av dem var fremdeles nomader eller halvnomader og fikk ødelagt sitt tradisjonelle næringsgrunnlag. Kanskje så mange som én million kasakher døde og mange hundre tusen utvandret til Kina og Mongolia.
Etter dette var kasakhisk motstand mot sovjetmakten brutt. Kasakherne ble jevnt over mer russifiserte og bedre integrert i sovjetsamfunnet enn de andre folkene i Sentral-Asia. Mye sovjetisk industri ble lagt til Kasakhstan, for at den skulle ligge nær olje- og gassforekomstene i republikken.
Under og umiddelbart før andre verdenskrig ble over én million koreanere, tyskere, polakker, tsjetsjenere og enkelte andre folkegrupper tvangsflyttet til Kasakhstan fra forskjellige deler av Sovjetunionen. I 1950-årene iverksatte Nikita Khrusjtsjov en storstilt kampanje for å dyrke opp den såkalt «jomfruelige mark» i Nord-Kasakhstan. Kasakhiske ledere som motsatte seg denne kampanjen, ble fjernet. Mange hundre tusen russere og ukrainere flyttet inn på det som tidligere hadde vært kasakhenes beitemarker.
Som et resultat av alle disse demografiske endringene, sank kasakhenes andel av den samlede befolkningen i Kasakhstan i 1959 til cirka 30 prosent, mens russerne utgjorde 42 prosent. Ikke i noen annen sovjetrepublikk stod titulærbefolkningen så tallmessig svakt. Kasakhene hadde imidlertid langt høyere fødselstall enn europeerne, og ved folketellingen i 1989 var kasakhene igjen blitt den største etniske gruppen.
I etterkrigsårene dominerte russere og andre slavere kasakhisk økonomi og politikk. I 1959 ble imidlertid kasakhen Dinmukhamed Kunajev valgt til førstesekretær for det kasakhiske kommunistpartiet, og under hans ledelse fylte etniske kasakhere opp stadig flere toppstillinger i stats- og partiapparatet. Da Kunajev i 1971 som første kasakher ble valgt til fullt medlem av Politbyrået, var det et uttrykk for Kasakhstans stigende betydning i sovjetisk økonomi og samfunnsliv.
Kunajev-regimet var kjent som svært korrupt, og i desember 1986 innsatte Mikhail Gorbatsjov en etnisk russer, Gennadij Kolbin, som ny førstesekretær. Dette utløste voldsomme demonstrasjoner i Almaty med mange døde. Etter nye uroligheter i Novyj Uzen på Mangysjlak-halvøya i juni 1989, ble Kolbin erstattet av Nursultan Nazarbajev, som Kasakhstans partileder. Siden har Kasakhstan stort sett vært spart for etnisk vold.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.