Kasakhstans utenrikspolitikk

Forholdet til Russland spiller fortsatt hovedrollen i Kasakhstans utenrikspolitikk. Kasakhstan har tatt flere initiativer for å styrke Samveldet av uavhengige stater (SUS)-samarbeidet. Kasakhstan har sluttet seg til de aller fleste samarbeidsavtaler som er inngått i denne organisasjonen. I 1994 foreslo president Nursultan Nazarbajev at det burde opprettes en eurasiatisk union med langt større overnasjonal myndighet enn SUS og med eget parlament etter mønster av Europaparlamentet. En moderert utgave av planen ble seks år senere lansert som Det eurasiske økonomiske fellesskap.

En omfattende samarbeidsavtale med Russland ble undertegnet i mai 1992. Kasakhstan har motsatt seg russiske krav om å åpne opp for en generell ordning med dobbelt statsborgerskap for borgere i de to landene, men en ny bilateral avtale i januar 1995 innførte likevel en ordning med «sovende dobbelt statsborgerskap». Den gir alle som flytter fra det ene landet til det andre automatisk rett til nytt statsborgerskap fra flytteøyeblikket. I mars 1996 undertegnet Kasakhstan en avtale om tettere økonomisk og politisk integrasjon med Russland, Hviterussland og Kirgisistan.

Integrasjonsbestrebelsene innad i Sentral-Asia har i noen grad blitt hemmet av rivaliseringen mellom Usbekistan og Kasakhstan, som begge aspirerer mot en lederrolle i regionen. Etter Usbekistans president Islam Karimovs død i 2016 har det imidlertid vært forbedrede diplomatiske forbindelser mellom de to landene. For øvrig har landene rundt Kaspiske hav hatt tvister om retten til naturressursene der. Stort sett har land med mye olje nær egen kyst – Kasakhstan, Aserbajdsjan og Turkmenistan – villet at havet skal deles opp i nasjonale økonomiske soner. Russland og Iran har derimot villet betrakte Kaspiske hav som en innsjø, hvis ressurser bare får utnyttes etter avtale mellom samtlige kyststater. I 1998 gikk imidlertid Moskva med på at havets nordlige område deles mellom Russland og Kasakhstan.

Vestens interesse for Kasakhstan har i stor grad vært knyttet til bekymring for det arsenal av kjernefysiske våpen som landet arvet fra Sovjetunionen. Kasakhstan sluttet seg i desember 1993 til ikkespredningsavtalen som ikke-atommakt. I 1995 ble det kunngjort at det kjernefysiske arsenalet var overført til Russland for destruksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg