domstol som ble opprettet 1959 innenfor rammene til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950. Konvensjonen som trådte i kraft i 1953, har som siktemål å beskytte europeiske borgeres menneskerettigheter og de grunnleggende friheter, herunder retten til liv, vern mot tortur, vern av privatlivet og sikring av religions- og ytringsfriheten. Etter en omorganisering 1998 ble Den europeiske menneskerettighetskommisjon inkorporert i domstolen.
Dommerne velges av Europarådets parlamentarikerforsamling. Etter en reform i 2010 velges dommerne for en periode av ni år. Det er like mange dommere som medlemsstater; 47 (2011). Dommerne representerer imidlertid ikke det enkelte land.
Domstolens kompetanse omfatter tvister om forståelsen og anvendelsen av den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Klager på brudd på konvensjonen fremmes i hovedsak av enkeltpersoner mot vedkommendes hjemland. Før en sak kan bringes inn for domstolen, må klageren må utnyttet alle muligheter for behandling av saken i vedkommende land. Finner domstolen at det er handlet i strid med konvensjonen, skal den etter omstendighetene tilkjenne den krenkede en rimelig økonomisk kompensasjon eller erstatning. Dommenes etterlevelse overvåkes av Ministerkomiteen i Europarådet.
Rolv Ryssdal var dommer fra 1973 til han døde 1998; han var visepresident i domstolen 1981–85, president fra 1985. Norsk dommer 1998–2004 var Hanne Sophie Greve, 2004-11 Sverre Erik Jebens. Erik Møse er dommer fra 2011.