Verona

Verona har mange museer, kunstsamlinger og biblioteker, og er et betydelig kultursenter. Byen har et universitet som ble grunnlagt i 1982. Verona har mange romerske byggverk og ruiner, bl.a. det romerske amfiteatret, som er det største etter Colosseum. Amfiteatret brukes fortsatt ved årlige operafremføringer i forbindelse med Arena di Verona Festival. Fra amfiteatret fører hovedgaten Via Mazzini til Piazza delle Erbe, som er omkranset av renessansepalasser og middelalderbygninger. Her ligger bl.a. Domus Mercatorum, grunnlagt 1301, Torre del Gardello fra 1300-tallet og Casa Mazzanti fra 1500-tallet. Katedralen, rådhuset og kirken San Zeno Maggiore er fra 1100-tallet, Scala-palasset fra 1354–75. Flere, delvis meget gamle broer fører over Adige, som slynger seg gjennom byen.

Verona var et sentrum for de keltiske cenomanerne og ble romersk koloni 89 f.Kr. I sen keisertid og folkevandringstiden spilte byen en viktig rolle på grunn av sin strategiske beliggenhet, og var hovedstad for Didrik av Bern og langobarderkongene. På 1100-tallet var Verona med å grunnlegge det lombardiske bysamfunn. Fra 1260 hersket della Scala-familien (scaligerne) i byen, 1387 ble den erobret av Milano, 1405 av Venezia. 1814–66 tilhørte Verona Østerrike, der den sammen med Mantova, Peschiera og Legnano dannet den såkalte «festningsfirkant».

I flere av William Shakespeares skuespill er handlingen lagt til Verona. Mest kjent for sin tilknytning til byen er Romeo og Julie; hvert år besøker tusener av turister det som hevdes å være Julies grav i en av byens kirker.

Fra 2000 står byen på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.