Tyvjo, fugleart i jofamilien. Den er på størrelse med fiskemåke, 350–450 g, lengde 45 cm. Finnes i flere fargevarianter fra ensfarget svartbrun med alle mellomformer til hvit underside og gulhvit hals og nedre hodeparti. Lyse og mørke kan forekomme som hekkepartnere. De to midtre halefjærene er 6–10 cm lengre enn de andre og tilspisset.

Arten er hekkefugl langs alle nordlige kyster rundt Arktis, og overvintrer i Atlanteren sør til kystene av Sør-Afrika og Sør-Amerika.. Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten, men svært spredt øst for Lindesnes. Mer vanlig nordover, hvor de lyse formene opptrer hyppigere enn sørpå. Mest tallrik i Nord-Norge, hvor de også hekker noe innover i landet. Reiret legges på bakken i åpent terreng. Eggene, oftest to, ruges av begge kjønn i 25–26 dager. Ungene blir flygedyktige vel en måned gamle.

Den er nærmest alteter og tar bl.a. egg og til dels fugleunger. Tyvjoen er en glimrende flyger og forfølger særlig måker for å tvinge dem i flukten til å slippe matbiten, som joen behendig snapper til seg i lufta. Derav navnet tyvjo og andre navn som måsefut, mågeskit, dritmåge og trulort. Kystbefolkningen trodde i eldre tid at tyvjoen forfulgte måken til «matbiten» kom ut av den andre enden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.