fjelljo

Fjelljo, som særlig karakteriseres av de to sterkt forlengede halefjærene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Fjelljo av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Fjelljo, fugleart i jofamilien. Litt mindre og slankere i kroppen enn tyvjo. Kjennes spesielt på at de to midtre halefjærene er ca. 15–20 cm lengre enn halen for øvrig. Brungrå og svart overside, svart hette, hvit underside, hals og nakke med svakt gult innslag. Sirkumpolar utbredelse i områder med tilgang på smågnagere, som utgjør hovedføden i hekkesesongen. Fåtallig hekkefugl på Svalbard (mindre enn fem par). Hekker spredt i smågnagerår i store deler av Finnmark, unntatt ytterst mot kysten, samt i fjellstrøk sørover til Hardangervidda. Sørligste hekkefunn er Hovden i Aust-Agder. Reiret består av en enkel grop på bakken. De 1–2 (oftest to) grønnbrune eggene med enkelte mørke flekker ruges i ca. 25 dager. Trekkfugl som overvintrer langt til havs. Norske fuglers trekkveier er ikke kjent, men de overvintrer sannsynligvis i den sørlige del av Atlanterhavet. På sjøen er den kleptoparasitt liksom andre joer og stjeler maten fra andre fugler slik som terner og måker. Den tar også fisk og plankton for egen maskin.

Faktaboks

Også kjent som
Stercorarius longicaudus

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg