Navarsmiing
Tradisjonshåndverk som overføres gjennom praksis: Johannes Fosse lærer bort kunsten å smi navar til Ida Skjæveland Moi i 2023.
Av /Norsk håndverksinstitutt.
Bunadtilvirker
Bunadtilvirker er en type tradisjonshåndverk
Av /Tine Solheim.
Lisens: CC BY SA 4.0
 Treskjærer
Treskjærer i arbeid
MIA Tradisjonshåndverk opplæringskontor og kompetansesenter, Museene i Akershus.
Lisens: CC BY 2.0

Tradisjonshåndverk er når en håndverker fremstiller tradisjonelle produkter, hovedsakelig med egne hender og med teknikker, verktøy og materialer som er forankret i en tradisjon. Eksempler på tradisjonshåndverk kan være å strikke en fanakofte, vri en vidjespenning, eller bygge en oselver.

Faktaboks

Også kjent som

tradisjonelt håndverk

Begrepet tradisjonshåndverk

Begrepet tradisjonelt håndverk brukes i UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, og etter at Norge ratifiserte konvensjonen i 2007 har bruken av begrepet skutt fart. Det brukes i dag både i offentlig forvaltning, i organisasjonslivet og av utøverne selv.

Utdanningsdirektoratet la i 2016 fram rapporten Lenge leve tradisjonshåndverket!, der de benytter begrepet «tradisjonshåndverksfag», både fordi begrepet inkluderer de små verneverdige fagene og andre tradisjonelle teknikker og kunnskap, som lafting, som en ikke må miste og som hører inn under den immaterielle kulturarven. Kunnskapsdepartementet har endret navn på de minste håndverksfagene fra små og verneverdige fag til verneverdige tradisjonshåndverksfag. Håndverkere som jobber innenfor bygningsvernet omtales også stadig oftere som tradisjonshåndverkere i ulike sammenhenger. Bakgrunnen for dette er at en tradisjonshåndverkers kunnskap relatert til materialer, teknikker og verktøy er avgjørende for å forstå håndverket i bygningen og dermed også hvordan restaureringen best kan utføres.

Begrepet tradisjonshåndverk brukes hovedsakelig om tre ulike områder:

  • Begrepet kan brukes om håndverkstradisjoner som ikke er, eller kan relateres, til et lærefag, men som likevel faller inn under definisjonen av tradisjonshåndverk. Det kan for eksempel være å spikke en seljefløyte om våren, tjærebrenning, eller å lage seg et par treski.
  • Tradisjonshåndverk kan også brukes om tradisjonelle teknikker som kan relateres til eksisterende håndverksfag, men som ikke er en del av fagplanen. For eksempel er lafting ikke en del av tømrerfaget i Norge, men mange tømrere velger likevel å tilegne seg denne tradisjonskunnskapen under eller etter utdanningen som tømrer.
  • Begrepet brukes også for å beskrive de 40 fagene som Kunnskapsdepartementet mener har et spesielt behov for vern. Disse fagene kalles verneverdige tradisjonshåndverksfag. Eksempler på slike fag er bøkkerfaget, gjørtlerfaget eller bunadstilvirkerfaget.

UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven

Tradisjonelt håndverk er et av de fem domenene som omfattes av konvensjonen, og samtidig kanskje det mest fysiske uttrykket for den immaterielle kulturarven slik vi ser tradisjonshåndverket manifestert som keramikkboller, laftede hus og bunader.

Imidlertid er UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven mest opptatt av selve praksisen, ferdighetene og den levende kunnskapen i håndverket, snarere enn selve håndverksproduktene. Konvensjonen peker på at i stedet for å fokusere på bevaring av håndverksgjenstandene, bør vernet konsentrere seg om å oppmuntre tradisjonshåndverkere til å fortsette å produsere håndverk samt å overføre sine ferdigheter og kunnskaper til en ny generasjon, spesielt innenfor egne fellesskap.

Verneverdige tradisjonshåndverksfag

Som verneverdige tradisjonshåndverk regnes fag som har få utøvere og som ivaretar tradisjonelle håndverkskunnskaper. Dette er fag som ivaretar tradisjonelle håndverksfaglige teknikker, metoder og materialer. Fagene blir vurdert til å ha en kulturell verdi. Det er derfor av samfunnsmessige årsaker viktig å videreføre kunnskapen, på tross av at fagene har et lite rekrutteringsbehov. Myndighetene har slått fast at det er viktig å videreføre gamle håndverksfag både ut fra næringspolitiske og kulturelle begrunnelser. Dette er fag som fører fram til svennebrev eller mesterbrev.

I 2024 regnes følgende 40 fag som verneverdige tradisjonshåndverksfag:

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg