Her ser vi buntmaker Henning Olesen viser fram selskinn i studio Olesen.
/SCANPIX.

Buntmaker er en håndverker som skjærer til, syr og reparerer skinn- og pelsplagg.

Faktaboks

Etymologi
av middelnedertysk ‘pelsverk’

Arbeidsoppgaver

Opprinnelig bestod jobben i å sortere skinn etter fargenyanser og hårkvalitet og klargjøre skinnene til sammensying til plagg. Selve sømmen ble utført av pelssyere. I dag utfører buntmakeren hele jobben selv. En viktig del av jobben er å holde ved like eldre pelsplagg ved omsøm og reparasjoner. I tillegg tilbys rensing av pels og lagring på kjølelager om sommeren.

Arbeidssted

Buntmakere jobber gjerne i butikker som selger eller reparerer eksklusive skinn- og pelsplagg.

Utdanning

Opplæring til buntmaker består av to år i den videregående skolen, og to år i lære i bedrift.

  • Første året: vg1 håndverk, design og produktutvikling.
  • Andre året: vg2 søm og tekstilhåndverk.
  • Deretter jobber du to år som lærling innen buntmakerfaget i en bedrift.

Læretiden avsluttes med svenneprøve.

Med minst fem års allsidig praksis i faget og en teoretisk eksamen er det mulig å gå opp til svenneprøven som praksiskandidat.

Med tilleggsutdanning er det også mulig å melde seg opp til mesterprøve i faget. Høsten 2020 er det 6 aktive pelsmestere i Norge.

Organisasjoner

Pelsvarehandlernes og Buntmakernes Landsforening ble stiftet 1926. De har senere slått seg sammen med Pelsmesterlauget og fremstår som en organisasjon som Pelshandlernes landsforening. I tillegg har de bransjeforeningen Pelsinform hvor både detaljister, håndverkere, grossister og pelsfarmere er representert.

Bedriftene kan være medlemmer av en arbeidsgiverorganisasjon som NHO Handel eller Virke. Lønnstakernes hovedorganisasjon er Fellesforbundet.

Historie

I Bergen var buntmakerfaget allerede på 1200-tallet et fullt utviklet byhåndverk. Fra å være et utpreget håndverk som krevde allsidig kjennskap til faget, går utviklingen i retning av sterk spesialisering og delvis industrialisering. På slutten av 1900-tallet ble mange pelskåper delvis produsert i utlandet, blant annet Hellas og Kina, mens montering ble utført i Norge. Dette, sammen med økende motstand mot bruk av pels og avviklingen av norsk pelsdyroppdrett, har ført til at antall verksteder har sunket de siste tiårene.

I dag regner man med at det er fem aktive pelsverksteder i Norge og det hittil siste svennebrevet ble tatt i 2017.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg