Buntmaker, pelsmaker, fagutdannet håndverker som sorterer og skjærer i løse pelsskinn og lager det til et pelsplagg. En del av jobben er å holde vedlike eldre pelsplagg ved omsøm og reparasjoner. I tillegg tilbys rensing av pels og lagring på kjølelager om sommeren.

Opplæring til buntmaker består av to år i den videregående skolen, og to år i lære i bedrift. Læretiden avsluttes med svenneprøve. Med minst fem års allsidig praksis i faget og en teoriprøve er det mulig å gå opp til svenneprøven som praksiskandidat. I 2013 var det en kandidat som gikk opp til svenneprøven i buntmakerfaget og kandidaten besto. Med tilleggsutdanning er det også mulig å melde seg opp til mesterprøve i faget. Ved utgangen av 2014 var det 11 i Norge som hadde status som buntmakermester.

Pelsvarehandlernes og Buntmakernes Landsforening ble stiftet 1926. De har senere slått seg sammen med Pelsmesterlauget og fremstår som en organisasjon som Pelshandlernes landsforening. I tillegg har de bransjeforeningen Pelsinform hvor både detaljister, håndverkere, grossister og pelsfarmere er representert.

Bedriftene kan være medlemmer av en arbeidsgiverorganisasjon som NHO Handel eller Virke. Lønnstakernes hovedorganisasjon er Fellesforbundet.

I Bergen var buntmakerfaget allerede på 1200-tallet et fullt utviklet byhåndverk. Fra å være et utpreget håndverk som krevde allsidig kjennskap til faget, går utviklingen i retning av sterk spesialisering og delvis industrialisering. Se også pelsverk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.