Buntmaker, pelsmaker, fagutdannet håndverker som sorterer og skjærer i løse pelsskinn og lager det til et pelsplagg. En del av jobben er å holde vedlike eldre pelsplagg ved omsøm og reparasjoner. I tillegg tilbys rensing av pels og lagring på kjølelager om sommeren.

Opplæring til buntmaker består av to år i den videregående skolen, og to år i lære i bedrift. Læretiden avsluttes med svenneprøve. Med minst fem års allsidig praksis i faget og en teoriprøve er det mulig å gå opp til svenneprøven som praksiskandidat. I 2013 var det en kandidat som gikk opp til svenneprøven i buntmakerfaget og kandidaten besto. Med tilleggsutdanning er det også mulig å melde seg opp til mesterprøve i faget. Ved utgangen av 2014 var det 11 i Norge som hadde status som buntmakermester.

Pelsvarehandlernes og Buntmakernes Landsforening ble stiftet 1926. De har senere slått seg sammen med Pelsmesterlauget og fremstår som en organisasjon som Pelshandlernes landsforening. I tillegg har de bransjeforeningen Pelsinform hvor både detaljister, håndverkere, grossister og pelsfarmere er representert.

Bedriftene kan være medlemmer av en arbeidsgiverorganisasjon som NHO Handel eller Virke. Lønnstakernes hovedorganisasjon er Fellesforbundet.

I Bergen var buntmakerfaget allerede på 1200-tallet et fullt utviklet byhåndverk. Fra å være et utpreget håndverk som krevde allsidig kjennskap til faget, går utviklingen i retning av sterk spesialisering og delvis industrialisering. Se også pelsverk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.