Skomaker, håndverksutdannet yrkesutøver som arbeider med reparasjoner og vedlikehold av fottøy; i tillegg kommer reparasjoner av vesker, belter, kofferter, seletøy og andre lær- og skinnvarer. Faget omfatter i dag også ortopediske oppbygg og andre tilpasninger av sko ved spesielle behov. Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av et videregående trinn 1-kurs i design og håndverk og et videregående trinn 2-kurs i design og tekstil. Opplæringen avsluttes med svenneprøve. Med minst fem års allsidig praksis i faget og en godkjent teoriprøve er det mulig å gå opp til svenneprøven som praksiskandidat. I 2013 var det en kandidat som tok svenneprøven i skomakerfaget.  Med tilleggsutdanning er det også mulig å gå opp til mesterprøven i faget. Ved utgangen av 2015 var det 6 i Norge som var aktive som skomakermester.

Skomakerfaget er et av de eldste håndverksfag i Norge. Allerede på slutten av 1200-tallet var det godt organisert. Fra begynnelsen av 1300-tallet til 1559 var alle skomakere i Bergen tyskere. Også i Oslo og Tønsberg var det tyske «geseller». Etter at laugene ble forbudt i 1839, ble det dannet faglige skomakerforeninger i byene. Fremveksten av skotøyindustrien fra 1890-årene førte til at skomakerens arbeid etter hvert bestod i reparasjon. Etter en sterk tilbakegang skjer det nå en viss rekruttering til faget i Norge. Særskilt skotøy blir fortsatt fremstilt håndverksmessig, bl.a. ortopedisk skotøy.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.