Skomaker, håndverksutdannet yrkesutøver som arbeider med reparasjoner og vedlikehold av fottøy; i tillegg kommer reparasjoner av vesker, belter, kofferter, seletøy og andre lær- og skinnvarer. Faget omfatter i dag også ortopediske oppbygg og andre tilpasninger av sko ved spesielle behov. Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av et videregående trinn 1-kurs i design og håndverk og et videregående trinn 2-kurs i design og tekstil. Opplæringen avsluttes med svenneprøve. Med minst fem års allsidig praksis i faget og en godkjent teoriprøve er det mulig å gå opp til svenneprøven som praksiskandidat. I 2013 var det en kandidat som tok svenneprøven i skomakerfaget.  Med tilleggsutdanning er det også mulig å gå opp til mesterprøven i faget. Ved utgangen av 2015 var det 6 i Norge som var aktive som skomakermester.

Skomakerfaget er et av de eldste håndverksfag i Norge. Allerede på slutten av 1200-tallet var det godt organisert. Fra begynnelsen av 1300-tallet til 1559 var alle skomakere i Bergen tyskere. Også i Oslo og Tønsberg var det tyske «geseller». Etter at laugene ble forbudt i 1839, ble det dannet faglige skomakerforeninger i byene. Fremveksten av skotøyindustrien fra 1890-årene førte til at skomakerens arbeid etter hvert bestod i reparasjon. Etter en sterk tilbakegang skjer det nå en viss rekruttering til faget i Norge. Særskilt skotøy blir fortsatt fremstilt håndverksmessig, bl.a. ortopedisk skotøy.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.