Russlands flagg og våpen

Russlands flagg
Den nåværende versjon av Russlands flagg ble innført 11. desember 1993, et flagg for alle formål, statlige og private, men ikke orlogsflagg. Proporsjonene er 2:3. En trikolor med proporsjoner 1:2 ble lovfestet av Russlands øverste sovjet 22. august 1991 og ble heist over Kreml 25. desember 1991 etter Sovjetunionens oppløsning.

Russlands flagg er en trikolor med tre like brede horisontale felter i hvitt, blått og rødt ovenfra. Riksvåpenet er et rødt skjold med en gull dobbeltørn som holder et septer og et rikseple. Ørnen holder et rødt skjold med St. Georg på en hvit hest i kamp med en svart drage.

Flagget

Flagget til den russiske sosialistiske fødrative sovjetrepublikk
RSFSRs flagg ble brukt fra 1918 til 1937.

Flagget, som ble offisielt antatt 1991, er en trikolor med like brede, horisontale felter i hvitt, blått og rødt (regnet ovenfra). Flagget har tidligere vært brukt som koffardiflagg (handelsflagg) i det russiske keiserriket (1699–1918) og som sivilflagg til lands (1883–1917). Det ble innført av tsar Peter den store i 1690-årene, antagelig inspirert av Nederlands flagg, med de samme fargene en annen rekkefølge. Tsaren bestilte i 1694 en fregatt fra Amsterdam, og da den kom, ble han begeistret for flagget. Det eldste bevarte flagget er fra 1693 og finnes i Marinemuseet i St. Petersburg. Det er kvadratisk og er belagt med riksvåpenets gylne dobbeltørn og våpen.

I 1696 ble den russiske trikoloren tatt i bruk som skipsflagg, og i 1705 som handelsflagg på innlandselvene. Tsar Aleksander 2. innførte i 1858 et nytt keiserlig flagg med vannrette striper i svart, gult og hvitt, fargene i den tids riksvåpen. Det ble kalt folkets flagg eller nasjonalflagget og ble brukt mest til lands som statsflagg, men til sjøs dominerte flagget med de panslaviske fargene. Fra 1883 ble det igjen nasjonalflagg til lands, og offisielt antatt før tsar Nikolaj 2. ble kronet i 1896. Etter februarrevolusjonen i 1917 fortsatte republikken Russland å bruke keiserdømmets trikolor og orlogsflagg, men de ble avskaffet etter oktoberrevolusjonen 7. november 1917 da Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (RSFSR) ble opprettet. I borgerkrigen som fulgte fra 1918 til 1922 brukte «de hvite» styrkene det trefargede flagget og orlogsflagget fra før oktoberrevolusjonen.

Sovjetrepublikken innførte 17. juni 1918 et statsflagg med de kyrilliske forbokstavene PCFCR (RSFSR) i gult på rød duk, og en variant landets hele land i hvit tekst på rød duk. Som unionsrepublikk i Sovjetunionen hadde Russland fra tidlig i 1950-årene et flagg som bygde på det sovjetiske flagget – rød duk med gyllen hammer, sigd og stjerne – og med en vertikal blå stripe inne ved stangen.

Orlogsflagget

Russlands orlogsflagg
Russlands orlogsflagg fra 1712 til 1918. Under borgerkrigen 1918-1924 ble det brukt av De hvite. Det ble gjeninnført i 1992 av Den russiske føderasjon. Proporsjoner 2:3. Bredden av de blå korsarmene er 1/10 av flaggets lengde.

Orlogsflagget fra 1712 kalles Андреевский флаг (Andrejevskij flag), St. Andreas' flagg. Det viser et blått andreaskors på hvit duk.

Våpenet

Riksvåpen
Russlands riksvåpen ble antatt 30. november 1993. Det er basert på keiserrikets lille riksvåpen før revolusjonene i 1917, men skjoldet og dobbeltørnen har andre tinkturer, og rytteren vender mot heraldisk venstre (sinister).
Riksvåpen
Av .
Russlands lille riksvåpen 1882-1917
Keiserriket Russlands lille riksvåpen med svart dobbeltørn i gyllent skjold, med sølv keiserkroner på ørnens to hoder og en større krone øverst. Skjoldet på ørnens bryst er det samme som i Russlands nåværened våpen, men her vendt mot heraldisk høyre (dexter). Dragen er her i gull, men nå svart.

Riksvåpenet er et rødt skjold med en gull tohodet ørn som holder et septer og et rikseple; på brystet et rødt skjold som viser St. Georg på hest i kamp med dragen. Begge ørnehoder bærer keiserrikets krone, og over det hele svever en større versjon av samme krone. Bortsett fra fargene er dette en nær eksakt utgave av det russiske keiserrikets mindre våpen etter revisjon i 1883. Men i motsetning til tsaren, som vendte St. Georg mot heraldisk dexter, lot president Boris Jeltsin ham i 1991 vende mot sinister, altså på flukt, et brudd med heraldiske regler. Rytteren i det eldste russiske våpenet red også mot høyre (heraldisk venstre), men snudde mot venstre i 1802–1825 og for godt i 1883.

Både dobbeltørnen og St. Georg har lange tradisjoner som russiske symboler. Moskvas storfyrster betraktet seg som arvinger til Det bysantinske rike. Etter at Bysants falt i 1453, giftet storfyrst Ivan 3. seg i 1472 med Sofia Palaiologina, niesen til den siste keiseren Konstantin 11 Palaiologos. Storfyrsten overtok også keiserens dobbeltørn i 1478 og begynte å kalle seg tsar og enehersker.

I det store russiske våpenet fra 1882 var dobbeltørnen svart, skjoldet gyllent og kronene i sølv. Det var overdådig utstyrt med skjoldholdere, våpentelt og kranser av olivengrener og eikegrener, belagt med våpen for ni underliggende riker, blant dem kongeriket Polen og storfyrstendømmet Finland.

Etter februarrevolusjonen i mars 1917 innførte den provisoriske regjering et forenklet våpen med en strektegning av dobbeltørnen, uten krone, rikseple og septer, svært lik de eldste versjoner av Moskva-rikets dobbeltørn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Det hadde vært fint om denne artikkelen kunne inkludert det heraldiske flagget av 1858 (det sorte, gule og hvite, kanskje mer aktuelt nå enn på lenge), Russlands flagg før Sovjet (1914–1917) som inneholdt et våpenskjold Sovjetrepublikkens mange varianter (men særlig de to variantene, den ene med de kalligraferte bokstavene, og den andre med sigden og hammeren), i tillegg til det nåværende flagget.

skrev Jon Gunnar Arntzen

Etter min oppfatning ville det være å gå for mye i detalj om vi skulle ta inn disse historiske variantene, som tross alt var i bruk i korte perioder.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg