Børsemaker, håndverker som fremstiller, monterer og reparerer skytevåpen.

Fagets opprinnelse i Norge er uklar. Før 1700 nevnes børsestøper, børsesmed, skyttegyter og rørmaker. Børsemakere var på 1700-tallet fåtallige og stod i smedlauget. Etter 1880 fikk faget flere utøvere, og det tok seg særlig opp i 1870-årene, da bakladningsmekanismen ble oppfunnet.

Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av ett år med Vg1 Design og håndverk og ett år med Vg2 børsemaker, men det er også muligheter for tilpassede opplæringsløp. Læretida avsluttes med en svenneprøve. Med minst fem års allsidig praksis og en teoriprøve i faget er det også mulig å gå opp til prøven som praksiskandidat.

I perioden 1. oktober 2015 til utgangen av september 2016 var det til sammen fem kandidater som besto prøven i børsemakerfaget. Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven (Lovdata). Ved utløpet av 2015 var det 13 i Norge som hadde status som børsemakermester.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.