Narvik kirke er en langkirke i mur og ligger i Narvik sokn i Narvik kommune. Den er tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen og ble oppført i 1925. Kirken har 700 sitteplasser. Den har vernestatusen «listeført (etter 1850)».
Narvik kirke
Narvik kirke oppviser en stilblanding som kan minne om en romansk murkirke fra middelalderen med bygningsmessige endringer og innredning fra flere etterreformatoriske stilperioder.
Historie
Narvik kirke er byens første permanente kirke. Før det hadde denne byen som vokste opp da Ofotbanen ble anlagt for utskipning av svensk jernmalm fra Kiruna, hatt en midlertidig kirke fra 1904 i jernbanens forsamlingslokale. Den endelige kirketomten ble funnet i boligområdet Stormyra i utkanten av sentrum og omgitt av en stor park.
Til arkitekt valgte man Olaf Nordhagen, leder for Nidaros domkirkes gjenreisning fra 1909 til sin død i 1925. Han var kjent for en fri fortolkning av middelalderens bygningsformer i forsøk på å skape en ny arkitektur for sin tid. Han tegnet først et prosjekt i 1914, som inneholdt menighetslokaler og folkebibliotek i første etasje og kirkerom i andre, en kombinasjon inspirert fra Amerika. Prosjektet var holdt i middelalderformer med islett av forholdsvis tung nybarokk under et stort mansardtak og hadde klokkeformete tårnhetter på fasadens to tårn. Første verdenskrig førte imidlertid til så store nedgangstider for denne byens hovednæring at planene måtte skrinlegges.
Kirkebygget
Vinduer og portaler utvendig har den romantiske stils rundbueformer.
Da det på ny ble aktuelt å bygge i 1922, tegnet Nordhagen et helt nytt utkast. Også dette utkastet i middelalderske former med hovedvekt på romansk stil, men i en friere tolkning der man aner nyklassisismen i den lave takvinkelen og i gavlmarkeringene. Kirken har også tidens høye slanke tårnhette på en lav pyramide i en fri fortolkning av barokkformer. Sakristier og kapell er lagt i en bred og lav krans rundt koret. Bygningsmaterialet var en forholdsvis mørk grå sten fra Djupvik ved Ofotbanen.
Interiør
Murverkets rundbuer og monumentale søylerekker langs sidene er romanske former.
Det mektige interiøret med sitt brede og høye skip domineres av en rekke med kolossalsøyler som bærer rundbuer langs hver langside. I koret er et høyt brystningspanel det dominerende element i harmoni med altertavlens barokke portalform. Interiørets virkningsfulle farger mot de hvite veggene ble nøye samstemt av Domenico Erdmann og dekorasjonsmalingen utført av hans elev og assistent Ola Seter. Fargene med rødt, dodenkopf, grå marmorering og tilnærmet svart er typisk også for Erdmanns mange kirkerestaureringer fra mellomkrigstiden.
Kraftig nybarokk preger korets innredning og dekormaling.
Forskjellige kapitelformer på kolossalsøylene i skipet gir rommet vekslende rytme.
Altertavle
Altertavlens Getsemane-motiv er malt av Eilif Peterssen.
Alterbildet viser Jesus i Getsemane og er malt av Eilif Peterssen.
Døpefont
Døpefontens utskårne evangelistsymboler har vinger som bærer preg av 1920-årenesstilkunst, art deco.
Døpefonten ble tegnet av Nordhagen og har en uvanlig utforming, der utskårne evangelistsymboler understøtter den øvre delen med sine stiliserte og forgyldte vinger.
Prekestol
Prekestolen er inspirert av kirkeinventar fra 1700–tallet med utskårne akantusranker.
Prekestolen har akantusskurd i denne tidens fortolkning. Et dominerende innslag blant inventaret er for øvrig de store lysekronene som med sin særpregete lyktform og svungne armer tegnet av Nordhagen, er nok et eksempel på denne periodens frie håndtering av barokkens former.
Som så ofte i murkirker fra denne tiden, kan man få inntrykk av at arkitekten har forsøkt å skape en nasjonal og historisk illusjon, som om det skulle være en gammel middelalderkirke med ombygninger og nyinnredning fra forskjellige perioder i etterreformatorisk tid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.