Gipsmaker, håndverker som utfører pussarbeider på vegger og tak, innvendige dekorasjoner som takrosetter og gipslister, lager utvendige fasadedetaljer og støper rene prydfigurer. I tillegg til gips arbeider nå en gipsmaker også med formstoffer som leire, plastilin, kalk, sement og polyester. Opplæringen i faget skjer normalt ved ett år i videregående skole og tre år i lære i bedrift. Første året består av et Vg1 i design og håndverk. Læretida avsluttes med en svenneprøve. Med minst fem års relevant praksis i faget og en teoriprøve er det mulig å få gå opp til svenneprøven som praksiskandidat. I perioden 1998 til 2008 var det til sammen 13 som gikk opp til prøven i gipsmakerfaget og besto prøven. Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven. Ved utløpet av 2014 var det to i Norge som hadde status som aktiv gipsmakermester. 

De første gipsmakere i Norge på 1600-tallet laget blant annet gipstak med figurer og ornamenter og kaltes dønnikemestere. Betegnelsen gipsmaker fikk de på 1700-tallet. Ofte var en murer samtidig gipsmaker. På midten av 1800-tallet, da gipsornamenter ble vanlige, innvandret mange italienske gipsmakere og stukkatører til Norge. Gipsmakerfaget har hatt få utøvere, men fra 1980-årene har rekrutteringen økt noe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.