Gipsmaker, håndverker som utfører pussarbeider på vegger og tak, innvendige dekorasjoner som takrosetter og gipslister, lager utvendige fasadedetaljer og støper rene prydfigurer. I tillegg til gips arbeider nå en gipsmaker også med formstoffer som leire, plastilin, kalk, sement og polyester. Opplæringen i faget skjer normalt ved ett år i videregående skole og tre år i lære i bedrift. Første året består av et Vg1 i design og håndverk. Læretida avsluttes med en svenneprøve. Med minst fem års relevant praksis i faget og en teoriprøve er det mulig å få gå opp til svenneprøven som praksiskandidat. I perioden 1998 til 2008 var det til sammen 13 som gikk opp til prøven i gipsmakerfaget og besto prøven. Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven. Ved utløpet av 2014 var det to i Norge som hadde status som aktiv gipsmakermester. 

De første gipsmakere i Norge på 1600-tallet laget blant annet gipstak med figurer og ornamenter og kaltes dønnikemestere. Betegnelsen gipsmaker fikk de på 1700-tallet. Ofte var en murer samtidig gipsmaker. På midten av 1800-tallet, da gipsornamenter ble vanlige, innvandret mange italienske gipsmakere og stukkatører til Norge. Gipsmakerfaget har hatt få utøvere, men fra 1980-årene har rekrutteringen økt noe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.