svømmeblære

Svømmeblære er et hydrostatisk organ hos fisk. Svømmeblæren har form som en gassfylt sekk, som ligger øverst i kroppshulen mot virvelsøylen. Ved at gassmengden i svømmeblæren reguleres i forhold til vanntrykket, kan fisken tilpasse sin massetetthet (spesifikk vekt) til en viss dybde, slik at den verken flyter opp eller synker.

Selv om de fleste strålefinnefisk har svømmeblære så mangler den hos en rekke arter. Dette gjelder blant annet flyndre og makrell. Heller ikke bruskfisk har svømmeblære.

Svømmeblæren anlegges som en utbuktning fra fortarmen og kan være enkel, delt i to avsnitt eller ha flere utposninger. Hos de fleste fisker er svømmeblæren lukket. Hos enkelte grupper av fisker beholdes forbindelsen til tarmen hele livet som en kortere eller lengre luftkanal. Hos de fleste strålefinnefisker er kanalen til stede bare på foster- eller larvestadiet, men reduseres senere eller lukkes helt. Åpen forbindelse forekommer blant annet hos laksefisker og sildefisker. Sildefiskene har også en kanal fra svømmeblæren til gattet.

Gass fra svømmeblæren kan avgis enten via luftkanalen eller til blodet gjennom et avgrenset område, ovalen, i blæreveggen. Tilførsel av gass hos fisk med luftkanal skjer når fisken snapper luft i vannoverflaten, med avstengt svømmeblære skjer det fra blodet gjennom en særskilt gasskjertel i blæreveggen. Gassen er i mange tilfeller oksygen med spor av karbondioksid, i andre tilfeller hovedsakelig nitrogen.

Hos fisker med forbindelse mellom svømmeblære og fortarm kan svømmeblæren tjene som åndedrettsorgan. Det finnes alle overganger mellom «fiskelunge» og svømmeblære, som antas å være homolog til lungene hos virveldyr som pattedyr, fugl, krypdyr og amfibier.

Hos noen strålefinnefisk fungerer svømmeblæren som lydoverførende organ ved å lede lydbølger til det indre øre, enten direkte eller via en kjede av små knokler, Weberske knokler. Hos knurr-hannene tjener den som lydproduserende organ.