Svømmeblære, hos fisker et hydrostatisk organ med form som en gassfylt sekk, som ligger øverst i kroppshulen mot virvelsøylen. Ved at gassmengden i svømmeblæren reguleres i forhold til vanntrykket, kan fisken tilpasse sin spesifikke vekt til en viss dybde, slik at den verken flyter opp eller synker.

Svømmeblære mangler hos noen benfisker som flyndre, makrell o.a. og forekommer ikke hos bruskfisk, som trolig flyter takket være sine fettavleiringer.

Den anlegges som en utbuktning fra fortarmen og kan være enkel, delt i to avsnitt eller ha flere utposninger. Hos primitive fisker beholdes forbindelsen til fortarmen hele livet som en kortere eller lengre luftkanal. Hos de fleste benfisker er kanalen til stede bare på foster- eller larvestadiet, men reduseres senere eller lukkes helt. Åpen forbindelse forekommer bl.a. hos karpefisker og sildefisker.

Gass fra svømmeblæren kan avgis enten via luftkanalen eller til blodet gjennom et avgrenset område, ovalen, i blæreveggen. Tilførsel av gass hos fisk med luftkanal skjer når fisken snapper luft i vannoverflaten, med avstengt svømmeblære skjer det fra blodet gjennom en særskilt gasskjertel i blæreveggen. Gassen er i mange tilfeller oksygen med spor av karbondioksid, i andre tilfeller hovedsakelig nitrogen.

Hos fisker med forbindelse mellom svømmeblære og fortarm kan svømmeblæren tjene som åndedrettsorgan. Det finnes alle overganger mellom «fiskelunge» og svømmeblære, som antas å være homolog til lungene hos høyere virveldyr. Hos noen benfisker fungerer svømmeblæren som lydoverførende organ ved å lede lydbølger til det indre øre, enten direkte eller via en kjede av små knokler, Weberske ben. Hos knurr-hannene tjener den som lydproduserende organ.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.