Brenningshule, grotte eller heller som er dannet ved brenningers arbeid langs svakhetssoner i klippekyster. Brenningshuler markerer nåværende eller tidligere tiders havnivå, og kan i Norge inneholde sedimenter og dyrerester fra isfrie perioder under siste istid.

Brenningshuler følger gjerne sprekkesoner og kan bli mer enn 100 m lange. Ved flate, lave klippekyster kan det gå hull i taket hvor det dannes et såkalt blåsehull. Dannelsen foregår dels ved de voldsomme trykkforandringene man får når brenninger slår inn i hulrom, dels ved at rullestein trekkes frem og tilbake langsmed grottegulvet. Trykket i aktive brenningshuler slynger vannmassene ut av blåsehullet med stor kraft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.